323 359
redigeringer
→Interiør
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 51: | Linje 51: | ||
Alterbordet er også fra katolsk tid, og har [[relikviegjemme]]. To små lysestaker i messing, som kan ha stått på et av alterne, ble ført til Norsk Folkemuseum i 1902. | Alterbordet er også fra katolsk tid, og har [[relikviegjemme]]. To små lysestaker i messing, som kan ha stått på et av alterne, ble ført til Norsk Folkemuseum i 1902. | ||
På sørveggen finner man et epitafium over [[Even Bårdssøn (prest)|Even Bårdssøn]], som var sokneprest fra 1636 til 1666. I den nedre delen vises presten sammen med sin familie. Hans kone Magnhild Larsdatter var enke etter forgjengeren, [[Peder Svendsen (prest)|Peder Svendsen]], som også er med på bildet. Fire levende og fem avdøde barn er også avbilda. I den øvre delen vises familiene til Even Bårdssøn og Peder Svendsen i det hinsidige. Schøning forteller om bildet i sin beskrivelse fra 1775, og sier at det da var på nordveggen. Han nevner også at i gulvet under bildet fant man gravplaten, som var pent utsmykka. På sørveggen hang det i 1775 et annet epitafium, over Alhheit Anne Gesken, som var den daværende sokneprest Reyners kjæreste. | På sørveggen finner man et [[epitafium]] over [[Even Bårdssøn (prest)|Even Bårdssøn]], som var sokneprest fra 1636 til 1666. I den nedre delen vises presten sammen med sin familie. Hans kone Magnhild Larsdatter var enke etter forgjengeren, [[Peder Svendsen (prest)|Peder Svendsen]], som også er med på bildet. Fire levende og fem avdøde barn er også avbilda. I den øvre delen vises familiene til Even Bårdssøn og Peder Svendsen i det hinsidige. Schøning forteller om bildet i sin beskrivelse fra 1775, og sier at det da var på nordveggen. Han nevner også at i gulvet under bildet fant man gravplaten, som var pent utsmykka. På sørveggen hang det i 1775 et annet epitafium, over Alhheit Anne Gesken, som var den daværende sokneprest Reyners kjæreste. | ||
Under ombygginga på 1800-tallet ble interiøret også ombygd, og framstår siden den gang i nygotisk stil. I 1928 ble interiøret en del endra, med [[Carl Berner]] som arkitekt. Taket ble malt med skymaling av [[Domenico Erdmann]], som også bidro til endringer på andre deler av dekoren. Blant annet var det Erdmann som bestemte utseende på glassmaleriene, som viser de fire evanglister og apostlene Peter og Paulus. | Under ombygginga på 1800-tallet ble interiøret også ombygd, og framstår siden den gang i nygotisk stil. I 1928 ble interiøret en del endra, med [[Carl Berner]] som arkitekt. Taket ble malt med skymaling av [[Domenico Erdmann]], som også bidro til endringer på andre deler av dekoren. Blant annet var det Erdmann som bestemte utseende på glassmaleriene, som viser de fire evanglister og apostlene Peter og Paulus. | ||