Løypestrengar i Austefjorden (Volda): Forskjell mellom sideversjoner

m
Teksterstatting – «|N|6,» til «|N|6.»
(øving på <onlyinclude> (utelete koordinatane))
m (Teksterstatting – «|N|6,» til «|N|6.»)
 
(7 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>'''[[Løypestrengar i Austefjorden (Volda)]]''' er eit oversyn over slike innretningar ein har oversyn over.</onlyinclude>
<onlyinclude>'''[[Løypestrengar i Austefjorden (Volda)]]''' er eit oversyn over slike innretningar ein kjenner i dag.</onlyinclude>
==Løypestrengar i Høydalen==   
==Løypestrengar i Høydalen==   
<onlyinclude>Her skulle gjerne vore presentert full oversikt på Løypestrengar i Høydalen, men det er jammen ikkje lett. Tek her med frå «Ytre Høydalen». Kan ikkje hugse at eg har sett når dei var i bruk. Det var ein streng i Rabben, </onlyinclude>{{koord|62.05572|N|6.20865|Ø}}<onlyinclude>,  den finn ein i terrenget, lett å sjå i Joledalsråsa. Ser ut som dimensjonen har vore om lag 5/16 tomme. På Øggarden var strammespel på eit par stader</onlyinclude> {{koord|62,05857|N|6,20685|Ø}} kart referansa til området er omlag då ein ikkje har funne strengfeste.<onlyinclude> Går ein nøye gjennom terrenget vil ein truleg finne restar av strengen opp i bakkane der. Vidare var det Løypestrengar i Bøstranda. Ein innom Storeklubben, </onlyinclude>{{koord|62.07555°|N|6.19994°|Ø}}<onlyinclude>  og ein i området mellom Dekkja og Lissjeklubben </onlyinclude>{{koord|62.07480|N|6.20319|Ø|}}.
<onlyinclude>Her skulle gjerne vore presentert full oversikt på Løypestrengar i Høydalen, men det er jammen ikkje lett. Tek her med frå «Ytre Høydalen». Kan ikkje hugse at eg har sett når dei var i bruk. Det var ein streng i Rabben, </onlyinclude>{{koord|62.05572|N|6.20865|Ø}}<onlyinclude>,  den finn ein i terrenget, lett å sjå i Joledalsråsa. Ser ut som dimensjonen har vore om lag 5/16 tomme. På Øggarden var strammespel på eit par stader</onlyinclude> {{koord|62,05857|N|6.20685|Ø}} kart referansa til området er omlag då ein ikkje har funne strengfeste.<onlyinclude> Går ein nøye gjennom terrenget vil ein truleg finne restar av strengen opp i bakkane der. Vidare var det Løypestrengar i Bøstranda. Ein innom Storeklubben, </onlyinclude>{{koord|62.07555°|N|6.19994°|Ø}}<onlyinclude>  og ein i området mellom Dekkja og Lissjeklubben </onlyinclude>{{koord|62.07480|N|6.20319|Ø|}}.


'''Martinus H. Høydal''', f. 09.03.1864, d. 29.01.1944, var i slutten på krigen i skogen å veda saman med drengen i området framanfor (sørom) Storeskredene. Då brukte dei løypestreng for å få vedastrongane ned frå dei bratte skogsidene. På eit eller anna vis vart Martinus fast i vedstrongen når dei hekta den på løypestrengen så han følgde med eit stykke før han datt ned.</onlyinclude> Annlaug Hjorthaug, f. 24.04.1938,  fortel at han vart sengeliggande etter denne hendinga. Kor lenge veit me ikkje då tidspunkt for ulukka er ukjent. Annlaug var, som årstala viser, lita jente når dette hende men hugsar at han var blå på heile ryggen. Terenget der dette hende er bratt og vanskeleg med stor stein og det som me på dialekt kallar urahol.
'''Martinus H. Høydal''', f. 09.03.1864, d. 29.01.1944, var i slutten på krigen i skogen å veda saman med drengen i området framanfor (sørom) Storeskredene. Då brukte dei løypestreng for å få vedastrongane ned frå dei bratte skogsidene. På eit eller anna vis vart Martinus fast i vedstrongen når dei hekta den på løypestrengen så han følgde med eit stykke før han datt ned.</onlyinclude> Annlaug Hjorthaug, f. 24.04.1938,  fortel at han vart sengeliggande etter denne hendinga. Kor lenge veit me ikkje då tidspunkt for ulukka er ukjent. Annlaug var, som årstala viser, lita jente når dette hende men hugsar at han var blå på heile ryggen. Terenget der dette hende er bratt og vanskeleg med stor stein og det som me på dialekt kallar urahol.


'''Indre Høydalen,''' daglegtale innom elva, var det løypestrengar fleire stader. I Høydalsvikane var det to strengar frå mest same feste ved Vikesætra, «Brenderota», ein streng gjekk ned på Flotane og den andre midt ut i tuna i Høydalsvikane. Bruka i Høydalsvikane hadde slette i austsida i Langedalen, heiter den dag i dag Vikesletta. Derfrå hadde dei løypestreng til Vikelødene langt lavare og på vestsida av elva. Der hadde dei hesjar og turka graset og lagra høyet i hus til vinteren når det skulle køyrast heim. Det har nok vore fleire strengar serleg vedastrengar i skogsidene i Dalen. Vonar at ein kvan hugsar.
'''Indre Høydalen,''' daglegtale innom elva, var det løypestrengar fleire stader. I Høydalsvikane var det to strengar frå mest same feste ved Vikesætra, «Brenderota», ein streng gjekk ned på Flotane og den andre midt ut i tuna i Høydalsvikane. Bruka i Høydalsvikane hadde slætte, område for slått, på austsida i Langedalen, heiter den dag i dag Vikeslætta. Derfrå hadde dei løypestreng til Vikelødene langt lavare og på vestsida av elva. Der hadde dei hesjar og turka graset og lagra høyet i hus til vinteren når det skulle køyrast heim. Det har nok vore fleire strengar serleg vedastrengar i skogsidene i Dalen. Vonar at ein kvan hugsar.


==Taubaner==
==Taubaner==
'''Ola Ødegård''', f. 18.09.1911 d. 27.12.1978, bygde snikkarverkstad i Øvsteberget midt på 1940 talet. Han sette då opp ei taubane frå Reita nova og til Øvsteberget for å få støypesand til gards. Dei henta i alle fall noko av sanden i Espe haugen like ved brauta ned til sjøen. Køyrde med hest og kjerre fram til strengfeste på Reita nova og vidare med taubane opp til Øvsteberget. Det har nok vore arbeidsamt. I denne tida var det ikkje annan veg til Berget enn ei verkeleg bratt braut som ikkje var egna for tunge lass oppover. Vegbana var og berre stein, det var vel det einaste som heldt i bratta.  
'''Ola Ødegård''', f. 18.09.1911 d. 27.12.1978, bygde snikkarverkstad i Øvsteberget midt på 1940 talet. Han sette då opp ei taubane frå Reita nova og til Øvsteberget for å få støypesand til gards. Dei henta i alle fall noko av sanden i Espe haugen like ved brauta ned til sjøen. Køyrde med hest og kjerre fram til strengfeste på Reita nova og vidare med taubane opp til Øvsteberget. Det har nok vore arbeidsamt. I denne tida var det ikkje annan veg til Berget enn ei verkeleg bratt braut som ikkje var egna for tunge lass oppover. Vegbana var og berre stein, det var vel det einaste som heldt i bratta.  


'''Sivert M. Høydal''', f. 11-1.1901, d.10.10.1960, sette opp taubane frå tunet og opp på «Marafallet» for å transportere husdyrgjødsel opp til ein slåtteteig. Lengda på taubana var rundt 150 meter og gjekk til øvre kant på stykket.  Nedst på stykket er ein hammar der var bukk for løypestrengen. Namnet  «Marafallet» må vel ha samanheng med at ei merr har ramla utfor ein gong i tida. Siste åra vart ho avlinga (andre slått) teke ned med på strengen og lagt i silo. Fyrste slått vart då dregen ned på sloje.
'''Sivert M. Høydal''', f. 11-1.1901, d.10.10.1960, sette opp taubane frå tunet og opp på «Marafallet» for å transportere husdyrgjødsel opp til ein [[Slåttemark|slåtteteig]]. Lengda på taubana var rundt 150 meter og gjekk til øvre kant på stykket.  Nedst på stykket er ein hammar der var bukk for løypestrengen. Namnet  «Marafallet» må vel ha samanheng med at ei merr har ramla utfor ein gong i tida. Siste åra vart ho avlinga (andre slått) teke ned med på strengen og lagt i silo. Fyrste slått vart då dregen ned på sloje.


'''Adolf Nygård''', f. 14.08.1895 d. 26.06.1982, sette opp ei taubane for å få husdyrgjødselen mote bakke til areala som låg lenger sør i dalen. Brauta opp frå tunet var tung så lassa med hest vart små. Det er dette Adolf har funne å endre på når han laga taubane frå gjødselkjellaren og til svingen på Timbrebakken. Spelet stod på øvresida av vegen og når kassa med gjødsel kom opp var det eit slag på låsearmen, botnen opna og gjødselen vart liggande i ein haug på øvre vegkant så ny vende. Det tok vel noko tid men slik vart første etappe gjennomført. Neste var hest og vogn, lesse opp og køyre det dit det var tenkt. Dette var før vegane som er der i dag var ferdige.
'''Adolf Nygård''', f. 14.08.1895 d. 26.06.1982, sette opp ei taubane for å få husdyrgjødselen mote bakke til areala som låg lenger sør i dalen. Brauta opp frå tunet var tung så lassa med hest vart små. Det er dette Adolf har funne å endre på når han laga taubane frå gjødselkjellaren og til svingen på Timbrebakken. Spelet stod på øvresida av vegen og når kassa med gjødsel kom opp var det eit slag på låsearmen, botnen opna og gjødselen vart liggande i ein haug på øvre vegkant så ny vende. Det tok vel noko tid men slik vart første etappe gjennomført. Neste var hest og vogn, lesse opp og køyre det dit det var tenkt. Dette var før vegane som er der i dag var ferdige.
Linje 158: Linje 158:
* Sverre Førde, f. 1943  
* Sverre Førde, f. 1943  
{{Kulturminne i Volda}}
{{Kulturminne i Volda}}
[[Kategori: Volda kommune]]
[[Kategori:Volda kommune]]
[[Kategori: Høydalen (Volda)]]
[[Kategori:Høydalen (Volda)]]
[[Kategori: Løypestrenger og taubaner]]
[[Kategori:Løypestrenger]]
[[Kategori: Austefjorden (Volda)]]
[[Kategori:Austefjorden (Volda)]]
{{nn}}
{{nn}}
{{F1}}
{{F1}}