323 355
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|Borgarting lagmannsrett Oslo inngangsparti.jpg|Borgarting lagmannsrett i Oslo.}} | {{thumb høyre|Borgarting lagmannsrett Oslo inngangsparti.jpg|Borgarting lagmannsrett i Oslo.}} | ||
{{thumb|Gulating lagmannsrett rådhuset 2011.jpg|Gulating lagmannsrett i Bergen kort tid før bygget stod ferdig. En snipp av Bergen rådhus er synlig til venstre i bildet.|Trond Nygård|2011}} | {{thumb|Gulating lagmannsrett rådhuset 2011.jpg|Gulating lagmannsrett i Bergen kort tid før bygget stod ferdig. En snipp av Bergen rådhus er synlig til venstre i bildet.|Trond Nygård|2011}} | ||
'''Lagmannsretten''' andre instans i det norske domstolsystemet. Den behandler dermed saker, både sivil- og strafferettslige, som er pådømt i [[tingrett]]en, og som har blitt anket. Den avgjørelser kan i sin tur bli gjenstand for ankebehandling i [[Høyesterett]] etter utsiling i Høyesteretts kjæremålsutvalg. Fram til [[1995]] var lagmannsretten første instans i alvorlige straffesaker, men dette ble endret med innføringen av to-instansordningen som tilsier at alle skal kunne få prøvet sin sak i to instanser. Domstolens navn er hentet fra den gamle norske rettergangsordningen; [[Leksikon:Lagmannen|lagmann]] er betegnelse på en lovkyndig person som bisto [[Leksikon:Lagting|lagtinget]]. Begrepet lagmannsrett er kjent fra slutten av [[1400-tallet]]. | '''Lagmannsretten''' andre instans i det norske domstolsystemet. Den behandler dermed saker, både sivil- og strafferettslige, som er pådømt i [[tingrett]]en eller [[jordskifterett]]en, og som har blitt anket. Den avgjørelser kan i sin tur bli gjenstand for ankebehandling i [[Høyesterett]] etter utsiling i Høyesteretts kjæremålsutvalg. Fram til [[1995]] var lagmannsretten første instans i alvorlige straffesaker, men dette ble endret med innføringen av to-instansordningen som tilsier at alle skal kunne få prøvet sin sak i to instanser. Domstolens navn er hentet fra den gamle norske rettergangsordningen; [[Leksikon:Lagmannen|lagmann]] er betegnelse på en lovkyndig person som bisto [[Leksikon:Lagting|lagtinget]]. Begrepet lagmannsrett er kjent fra slutten av [[1400-tallet]]. | ||
Normalt settes lagmannsretten med tre juridiske dommere (lagdommere). Om ønskelig kan retten forsterkes med to eller fire legdommere (meddommere). I tilfeller der anken kun gjelder saksbehandling og/eller lovanvendelse, slik at det kun er juridiske spørsmål og ikke bevis som skal vurderes, settes retten uten meddommere. | Normalt settes lagmannsretten med tre juridiske dommere (lagdommere). Om ønskelig kan retten forsterkes med to eller fire legdommere (meddommere). I tilfeller der anken kun gjelder saksbehandling og/eller lovanvendelse, slik at det kun er juridiske spørsmål og ikke bevis som skal vurderes, settes retten uten meddommere. | ||