Lalla Carlsen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Linje 10: Linje 10:
Norsk biografisk leksikon kaller Carlsen «Norsk revys mest legendariske kvinnelige stjerne, uovertruffen i sin lavmælte, intime og likevel ofte saftig folkelige fremføring av det som hun gjorde til klassisk norsk revy- og kabaretmateriale».
Norsk biografisk leksikon kaller Carlsen «Norsk revys mest legendariske kvinnelige stjerne, uovertruffen i sin lavmælte, intime og likevel ofte saftig folkelige fremføring av det som hun gjorde til klassisk norsk revy- og kabaretmateriale».


Veien [[Lallakroken (Oslo) |Lallakroken]] i bydel Frogner i Oslo ble oppkalt etter Lalla Karlsen i 1975. Hun og mannen bodde i denne gata fra 1930 til sin død. I fødebyen Svelvik er en vei oppkalt etter henne (Lalla Carlsen vei (Svelvik)|Lalla Carlsens vei]]), og i Stavanger finnes [[Lalla Carlsens gate (Stavanger)|Lalla Carlsens gate]].
Veien [[Lallakroken (Oslo) |Lallakroken]] i bydel Frogner i Oslo ble oppkalt etter Lalla Karlsen i 1975. Hun og mannen bodde i denne gata fra 1930 til sin død. I fødebyen Svelvik er en vei oppkalt etter henne ([[Lalla Carlsen vei (Svelvik)|Lalla Carlsens vei]]), og i Stavanger finnes [[Lalla Carlsens gate (Stavanger)|Lalla Carlsens gate]].


Lalla Carlsen er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo.
Lalla Carlsen er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo.

Sideversjonen fra 2. sep. 2012 kl. 18:27

Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre

Lalla Carlsen (1889-1967), opprinnelig Haralda Petrea Christensen, var sanger og revyskuespiller, født i Svelvik som datter av skipper Carl Alfred Christensen (1863–1920) og Laura Nilsson (1863–1907). Familien flyttet fra Svelvik til Kristiania før Lalla var fylt 10 år. Hun ble gift i 1917 med komponist og pianist Carsten Carlsen (1892–1961). NRK-medarbeider Vibeke Sæther er datterdatter av Lalla Carlsen.

Lalla Carlsen studerte sang ved Musikkonservatoriet 1909–13. Hun scenedebuterte i 1914, og i 1915 ble hun ansatt ved Chat Noir, der hun var til 1947, kun avbrutt av engasjementer på Casino i Stortingsgaten 1927–28 og på Carl Johan Teatret 1940–43. Etter 1947 var Lalla Carlsen blant annet aktiv på Edderkoppen, med enkelte engasjementer på Chat Noir og hos Riksteatret. På slutten av karrieren markerte hun seg også i dramatiske roller.

Lalla Carlsen filmdebuterte i stumfilmen Den glade enke i Trangvik fra 1927, og var med i en rekke filmer. Blant de siste var Arne Skouens Bussen fra 1961.

Norsk biografisk leksikon kaller Carlsen «Norsk revys mest legendariske kvinnelige stjerne, uovertruffen i sin lavmælte, intime og likevel ofte saftig folkelige fremføring av det som hun gjorde til klassisk norsk revy- og kabaretmateriale».

Veien Lallakroken i bydel Frogner i Oslo ble oppkalt etter Lalla Karlsen i 1975. Hun og mannen bodde i denne gata fra 1930 til sin død. I fødebyen Svelvik er en vei oppkalt etter henne (Lalla Carlsens vei), og i Stavanger finnes Lalla Carlsens gate.

Lalla Carlsen er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo.

Kilder og referanser