Lalla Carlsen

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Lalla Carlsen fotografert ved sitt hjem i den nåværende Lallakroken 6 på Briskeby i Oslo.
Foto: Leif Ørnelund (1949) / Oslo Museum.
Lallakroken på Briskeby i Oslo ble oppkalt etter Lalla Carlsen i 1975. Hun bodde i denne gata fra 1930.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)
Lalla Carlsen er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Lalla Carlsen (født 17. august 1889 i Svelvik, død 23. mars 1967), opprinnelig Haralda Petrea Christensen, var sanger og revyskuespiller. Hun scenedebuterte i 1914, og var i en årrekke tilknyttet Chat Noir og andre hovedstadsteatre. Hun deltok også i en rekke filmer.

Bakgrunn og familie

Lalla Carlsen var datter av skipper Carl Alfred Christensen (1863–1920) og Laura Nilsson (1863–1907). Familien flyttet fra Svelvik til Kristiania før Lalla var fylt 10 år. Hun studerte sang hos Ellen Schytte-Jacobsen og ved Musikkonservatoriet 1909–13, og scenedebuterte profesjonelt i 1914.

Hun ble gift i 1917 med komponist og pianist Carsten Carlsen (1892–1961). NRK-medarbeider Vibeke Sæther er datterdatter av Lalla Carlsen.

Sang, revy og film

I 1915 ble hun tilknyttet Chat Noir, der hun var til 1947, kun avbrutt av engasjementer på Casino i Stortingsgaten 1927–28 og på Carl Johan Teatret 1940–43.

Etter 1947 var Lalla Carlsen blant annet aktiv på Edderkoppen, med enkelte engasjementer på Chat Noir og hos Riksteatret. På slutten av karrieren markerte hun seg også i dramatiske roller.

Lalla Carlsen filmdebuterte i stumfilmen Den glade enke i Trangvik fra 1927, og var med i en rekke filmer. Blant de siste var Arne Skouens Bussen fra 1961.

Norge i rødt hvitt og blått

Ett av de mest ikoniske øyeblikk da freden kom til Norge, utspant seg på Chat Noir i Oslo 7. mai 1945 under vårrevyen "Det smaker av fugl". Rett før finalenummeret kommer Lalla Carlsen på scenen iført en hvit kjole, og med røde og blå bånd hengende ned fra livet, begynte hun å synge: "Hvorhen du går i li og fjell". Applausen ville ingen ende ta, og dagen etter var det meste stengt "på grunn av glede".

Mye av populariteten til "Norge i rødt, hvitt og blått" kan nok tilskrives en misforståelse og forveksling, der det ble hevda at sangen var "skrevet av Finn Bø 10. august 1941 og strøket av sensuren samme dag". Sangen ble kjempepopulær og spredte seg også til Grini. Seinere har både Arild Feldborg og Bias Bernhoft også blitt kreditert som medforfattere. Den sangen som faktisk ble forbudt het "Det skal lyse igjen over byen". Den var opprinnelig godkjent av forhåndssensuren, men p.g.a. den overveldende publikumsreaksjonen, så ble den strøket av sensuren. Dette kommer fram i et radioprogram på NRK 9. april 1948. [1]

Ettermæle

Norsk biografisk leksikon kaller Carlsen «Norsk revys mest legendariske kvinnelige stjerne, uovertruffen i sin lavmælte, intime og likevel ofte saftig folkelige fremføring av det som hun gjorde til klassisk norsk revy- og kabaretmateriale».

Lalla Carlsen er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo. Bisettelsen fant sted fra Vestre krematorium 1. april 1967, og Aftenposten hadde fyldig omtale i sin utgave 3. april (utdrag):

Inngangskøene og de overfylte hus, som så generøst hadde kranset hennes lange kunstnerbane, smykket også hennes siste ferd. Timer før bisettelsen skulle begynne tok de første sin oppstilling. ... Æresvakten på bårens to langsider tellet Bjørn Sand, Bias Bernhoft og Alfred Næss på den ene side, og Carsten Byhring, Dan Fosse og Rolf Just Nilsen på den andre siden. Marskalk-stavene ble båret av Leif Juster og Jens Book-Jenssen.

Veien Lallakroken i bydel Frogner i Oslo ble oppkalt etter Lalla Carlsen i 1975. Hun og mannen bodde i denne gata fra 1930 til sin død. I fødebyen Svelvik er en vei oppkalt etter henne, Lalla Carlsens vei, og i Stavanger finnes Lalla Carlsens gate.

Referanser

  1. Vollestad, Per: Livet på Grini under andre verdenskrig. Kagge, 2020, s. 294-295. ISBN 82-489-2644-3

Kilder og litteratur

Eksterne lenker