Lambertseter (gård): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(+kilde)
(stort sett språkpirk)
Linje 1: Linje 1:
{{koordinater|59|52|19.042|N|10|48|51.757|E|type:landmark}}
{{koordinater|59|52|19.042|N|10|48|51.757|E|type:landmark}}
'''Lambertseter gård''' er en gård i [[Bydel Nordstrand]] i [[Oslo]]. Den har gitt navn til drabantbyen [[Lambertseter]], og har status som verneverdig [[kulturminne]]. Hovedbygningen er fra 1825 og er bevart, og ligger mellom Lambertseter skole og Langbølgen 4-6.
'''Lambertseter gård''' ligger i [[Bydel Nordstrand]] i [[Oslo]]. Den har gitt navn til drabantbyen [[Lambertseter]], og har status som verneverdig [[kulturminne]]. Hovedbygningen fra 1825 er bevart. Bygningen ligger mellom Lambertseter skole og Langbølgen 4-6.


Det er noe uklart når gårdsdriften på stedet oppstod, men den nevnes under navnet Sæter på 1500-tallet. Tidlig på 1600-tallet ble gårdsdriften overtatt av en tysk soldat ved navn Lambert eller Lambrit, noe som gav gården dens nåværende navn. I 1660-årene kom gården i [[Leksikon:Assessor|assessor]] Niels Tollers eie.
Det er noe uklart når gårdsdriften på stedet oppstod, men gården nevnes under navnet Sæter på 1500-tallet. Tidlig på 1600-tallet ble gårdsdriften overtatt av en tysk soldat ved navn Lambert eller Lambrit, noe som gav gården dens nåværende navn. I 1660-årene kom gården i [[Leksikon:Assessor|assessor]] [[Niels Toller]]s eie.


Det var flere husmannsplasser under Lambertseter, og i [[folketellingen 1801|folketellingen i 1801]] hadde gården og plassene til sammen 23 beboere. Ved [[Folketellingen 1865|folketellingen i 1865]] var tallet vokst til 62, før det senere gikk noe ned.
Det var flere husmannsplasser under Lambertseter, og i [[folketellingen 1801|folketellingen i 1801]] hadde gården og plassene til sammen 23 beboere. Ved [[Folketellingen 1865|folketellingen i 1865]] var tallet vokst til 62, før det senere gikk noe ned.


Lambertseter gård ble i 1918 kjøpt av Mathias Jørgensen, og like etter [[andre verdenskrig]] solgte Jørgensen mesteparten av jorda til kommunen. Planene om en storstilt utbygging hadde tatt form allerede i 1934, men krigen hadde satt en stopper for gjennomføringen. Det var først ved kommunesammenslåelsen i 1948 at den nye og større Oslo kommune fikk overta Lambertseterskogen. Tidlig på 50-tallet kom de første blokkene opp, samtidig som gårdsdriften ble avviklet. Mesteparten av boligmassen ved gården ble solgt til kommunen eller revet i løpet de neste årene.  
Lambertseter gård ble i 1918 kjøpt av Mathias Jørgensen, og like etter [[andre verdenskrig]] solgte Jørgensen mesteparten av jorda til kommunen. Planene om en storstilt utbygging hadde tatt form allerede i 1934, men krigen hadde satt en stopper for gjennomføringen. Det var først ved kommunesammenslåingen i 1948 at den nye og større Oslo kommune fikk overta Lambertseterskogen. Tidlig på 50-tallet kom de første blokkene opp, samtidig som gårdsdriften ble avviklet. Mesteparten av boligmassen ved gården ble solgt til kommunen eller revet i løpet de neste årene.  


==Kilde==
==Kilde==

Sideversjonen fra 23. jan. 2009 kl. 13:46

Mal:Koordinater Lambertseter gård ligger i Bydel Nordstrand i Oslo. Den har gitt navn til drabantbyen Lambertseter, og har status som verneverdig kulturminne. Hovedbygningen fra 1825 er bevart. Bygningen ligger mellom Lambertseter skole og Langbølgen 4-6.

Det er noe uklart når gårdsdriften på stedet oppstod, men gården nevnes under navnet Sæter på 1500-tallet. Tidlig på 1600-tallet ble gårdsdriften overtatt av en tysk soldat ved navn Lambert eller Lambrit, noe som gav gården dens nåværende navn. I 1660-årene kom gården i assessor Niels Tollers eie.

Det var flere husmannsplasser under Lambertseter, og i folketellingen i 1801 hadde gården og plassene til sammen 23 beboere. Ved folketellingen i 1865 var tallet vokst til 62, før det senere gikk noe ned.

Lambertseter gård ble i 1918 kjøpt av Mathias Jørgensen, og like etter andre verdenskrig solgte Jørgensen mesteparten av jorda til kommunen. Planene om en storstilt utbygging hadde tatt form allerede i 1934, men krigen hadde satt en stopper for gjennomføringen. Det var først ved kommunesammenslåingen i 1948 at den nye og større Oslo kommune fikk overta Lambertseterskogen. Tidlig på 50-tallet kom de første blokkene opp, samtidig som gårdsdriften ble avviklet. Mesteparten av boligmassen ved gården ble solgt til kommunen eller revet i løpet de neste årene.

Kilde

  • Senje, Sigurd (1985) Vi i Østensjøbyen, s. 9-11 – Tiden Norsk Forlag. ISBN 82-10-02764-6.