Lambertseter (gård): Forskjell mellom sideversjoner
(stort sett språkpirk) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
Det var flere husmannsplasser under Lambertseter, og i [[folketellingen 1801|folketellingen i 1801]] hadde gården og plassene til sammen 23 beboere. Ved [[Folketellingen 1865|folketellingen i 1865]] var tallet vokst til 62, før det senere gikk noe ned. | Det var flere husmannsplasser under Lambertseter, og i [[folketellingen 1801|folketellingen i 1801]] hadde gården og plassene til sammen 23 beboere. Ved [[Folketellingen 1865|folketellingen i 1865]] var tallet vokst til 62, før det senere gikk noe ned. | ||
Fra 1913 drev seinere stortingsmann [[Arne Rostad]] gården, men i 1918 ble den solgt til Mathias Jørgensen. Like etter [[andre verdenskrig]] solgte Jørgensen mesteparten av jorda til kommunen. Planene om en storstilt utbygging hadde tatt form allerede i 1934, men krigen hadde satt en stopper for gjennomføringen. Det var først ved kommunesammenslåingen i 1948 at den nye og større Oslo kommune fikk overta Lambertseterskogen. Tidlig på 50-tallet kom de første blokkene opp, samtidig som gårdsdriften ble avviklet. Mesteparten av boligmassen ved gården ble solgt til kommunen eller revet i løpet de neste årene. | |||
==Kilde== | ==Kilde== | ||
Sideversjonen fra 23. jan. 2009 kl. 13:55
Mal:Koordinater Lambertseter gård ligger i Bydel Nordstrand i Oslo. Den har gitt navn til drabantbyen Lambertseter, og har status som verneverdig kulturminne. Hovedbygningen fra 1825 er bevart. Bygningen ligger mellom Lambertseter skole og Langbølgen 4-6.
Det er noe uklart når gårdsdriften på stedet oppstod, men gården nevnes under navnet Sæter på 1500-tallet. Tidlig på 1600-tallet ble gårdsdriften overtatt av en tysk soldat ved navn Lambert eller Lambrit, noe som gav gården dens nåværende navn. I 1660-årene kom gården i assessor Niels Tollers eie.
Det var flere husmannsplasser under Lambertseter, og i folketellingen i 1801 hadde gården og plassene til sammen 23 beboere. Ved folketellingen i 1865 var tallet vokst til 62, før det senere gikk noe ned.
Fra 1913 drev seinere stortingsmann Arne Rostad gården, men i 1918 ble den solgt til Mathias Jørgensen. Like etter andre verdenskrig solgte Jørgensen mesteparten av jorda til kommunen. Planene om en storstilt utbygging hadde tatt form allerede i 1934, men krigen hadde satt en stopper for gjennomføringen. Det var først ved kommunesammenslåingen i 1948 at den nye og større Oslo kommune fikk overta Lambertseterskogen. Tidlig på 50-tallet kom de første blokkene opp, samtidig som gårdsdriften ble avviklet. Mesteparten av boligmassen ved gården ble solgt til kommunen eller revet i løpet de neste årene.
Kilde
- Senje, Sigurd (1985) Vi i Østensjøbyen, s. 9-11 – Tiden Norsk Forlag. ISBN 82-10-02764-6.