323 355
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 25: | Linje 25: | ||
Venstres engasjement i saken må sees også i sammenheng med at partiet allerede i 1909 hadde, takket være [[Jørgen Løvland]] tatt dette inn i sitt valgprogram. | Venstres engasjement i saken må sees også i sammenheng med at partiet allerede i 1909 hadde, takket være [[Jørgen Løvland]] tatt dette inn i sitt valgprogram. | ||
Etter at Venstre vant [[Stortingsvalget 1912|Stortingsvalget i 1912]] og [[Gunnar Knudsen]] hadde dannet [[Gunnar Knudsens andre regjering|sin andre regjering]] la utvalget fram sin innstilling i mars 1913. Den gikk grundig igjennom kritikken om at en slik skolereform vil holde et lavere faglig nivå, og foreslo hvordan dette kunne unngås. Utvalget kommenterte at det innen denne herske ulike oppfatninger om målsaken, men utvalget konkluderte med at dette ikke var en målsak: «Ogsaa komiteen ser saken utelukkende som en skolesak.» Utvalget pekte på at språkspørsmålet var opptil den enkelte skolen, og at elevene selv måtte velge hovedmål. | Etter at Venstre vant [[Stortingsvalget 1912|Stortingsvalget i 1912]] og [[Gunnar Knudsen (1848–1928)|Gunnar Knudsen]] hadde dannet [[Gunnar Knudsens andre regjering|sin andre regjering]] la utvalget fram sin innstilling i mars 1913. Den gikk grundig igjennom kritikken om at en slik skolereform vil holde et lavere faglig nivå, og foreslo hvordan dette kunne unngås. Utvalget kommenterte at det innen denne herske ulike oppfatninger om målsaken, men utvalget konkluderte med at dette ikke var en målsak: «Ogsaa komiteen ser saken utelukkende som en skolesak.» Utvalget pekte på at språkspørsmålet var opptil den enkelte skolen, og at elevene selv måtte velge hovedmål. | ||
Departmentet sette utvalgets utredning til Undervisningsrådet, hvor Hægstad igjen utgjorde mindretallet. Flertallet var imidlertid ikke like avvisende som i 1910, men mente at landsgymnasene skulle være femårige. På dette tidpunktet hadde imidlertid Venstre flertallet i Stortinget, og ønsket et fireårlig gymnas utfra rettferdighetsbetraktninger, herunder kostnadene ved et femårlig gymnas. | Departmentet sette utvalgets utredning til Undervisningsrådet, hvor Hægstad igjen utgjorde mindretallet. Flertallet var imidlertid ikke like avvisende som i 1910, men mente at landsgymnasene skulle være femårige. På dette tidpunktet hadde imidlertid Venstre flertallet i Stortinget, og ønsket et fireårlig gymnas utfra rettferdighetsbetraktninger, herunder kostnadene ved et femårlig gymnas. | ||