Landskvinnestemmerettsforeningen

Landskvinnestemmerettsforeningen (LKSF) ble grunnlagt 12. januar 1898 av tretten kvinner som brøt ut fra Kvinnestemmerettsforeningen. Årsaken til splittelsen var at Kvinnestemmerettsforeningen i 1897 gikk bort fra sin tidligere linje om kvinnelig stemmerett på lik linje som menn, og la seg på en forsiktigere linje. Foreningen besto til 1938; etter at kvinner fikk stemmerett på samme vilkår som menn i 1913 fungerte den som velgerforening for kvinner.

Opptog under Landskvinnestemmerettsforeningens møte på Lillehammer i 1908.
Foto: Ukjent
Fredrikke Marie Qvam var foreningens leder fra grunnleggelsen i 1898 til sin død i 1938, og foreningen ble nedlagt da hun gikk bort.
Foto: Ukjent / Oslo Museum (omkr. 1935).

Organisasjonen

Blant de mest kjente av grunnleggerne kan nevnes Gina Krog og Fredrikke Marie Qvam. Sistnevnte ble foreningens leder, og satt i det vervet til sin død i 1938.

Landskvinnestemmerettsforeningen vokste raskt, og etablerte lokale foreninger over hele landet. I 1899, året etter grunnleggelsen, hadde den 560 medlemmer. Dette økte til omkring 2500 i 1906, og det var da 45 lokale foreninger. Høydepunktet var i 1914, med 45 lokale foreninger. Den første lokale foreningen utafor hovedstaden, Horten Led af LKSF, ble grunnlagt av Marie Høeg i Horten allerede 28. februar 1898, altså halvannen måned etter stiftelsen. Den hadde tredve medlemmer ved stiftelsen.

Fram til 1908 fungerte foreningen etter prinsippet om direkte demokrati, slik at alle medlemmer hadde møte-, tale- og stemmerett på årsmøtet. Medlemsveksten og den geografiske spredninga førte til at dette ble lagt om, slik at de lokale foreningene i stedet sendte representanter.

Fra 1904 var Landskvinnestemmerettsforeningen medlem av Den internasjonale kvinnestemmerettsalliansen, der den representerte Norge fram til 1937.

Arbeidet

Den første store seieren i arbeidet for kvinners stemmerett var innføring av begrensa stemmerett ved kommunevalg i 1901. Landskvinnestemmerettsforeningen gikk da ut med en oppfordring til kvinner om å melde seg inn i politiske partier. Den rekrutterte til alle partier, men særlig Venstre fikk stor pågang.

I 1905 engasjerte foreningen seg i arbeidet fram mot folkeavstemninga om unionsoppløsninga. Medlemmene samla inn 278 298 underskrifter fra kvinner som støtta oppløsninga.

Etter 1913 besto arbeidet i å motivere kvinner til å engasjere seg i politikk, bruke stemmeretten og å stille til valg. Dette ble gjort gjennom kurs, informasjonsarbeid og agitasjon. Landskvinnestemmerettsforeningen samarbeida ofte med andre kvinneorganisasjoner i dette arbeidet.

I 1915 leverte foreningen et forslag om endring av Grunnoven, slik at valg ikke lenger skulle være i enkeltmannskretser. De mente at kvinnene tapte på dette, og at forholdstallsvalg var en bedre ordning. I 1919 ble denne endringa gjennomført, først og fremst etter press fra Arbeiderpartiet som også tapte på systemet fordi de etablerte partiene hadde en fordel.

Litteratur og kilder