Landskvinnestemmerettsforeningen

Landskvinnestemmerettsforeningen ble grunnlagt 12. januar 1898 av tretten kvinner som brøt ut fra Kvinnestemmerettsforeningen. Årsaken til splittelsen var at Kvinnestemmerettsforeningen i 1897 gikk bort fra sin tidligere linje om kvinnelig stemmerett på lik linje som menn, og la seg på en forsiktigere linje. Foreningen besto til 1938; etter at kvinner fikk stemmerett på samme vilkår som menn i 1913 fungerte den som velgerforening for kvinner.

Organisasjonen

Blant de mest kjente av grunnleggerne kan nevnes Gina Krog og Fredrikke Marie Qvam. Sistnevnte ble foreningens leder, og satt i det vervet til sin død i 1938.

Landskvinnestemmerettsforeningen vokste raskt, og etablerte lokale foreninger over hele landet. I 1899, året etter grunnleggelsen, hadde den 560 medlemmer. Dette økte til omkring 2500 i 1906, og det var da 45 lokale foreninger. Høydepunktet var i 1914, med 45 lokale foreninger.

Fram til 1908 fungerte foreningen etter prinsippet om direkte demokrati, slik at alle medlemmer hadde møte-, tale- og stemmerett på årsmøtet. Medlemsveksten og den geografiske spredninga førte til at dette ble lagt om, slik at de lokale foreningene i stedet sendte representanter.

Fra 1904 var Landskvinnestemmerettsforeningen medlem av Den internasjonale kvinnestemmerettsalliansen, der den representerte Norge fram til 1937.

Arbeidet

Den første store seieren i arbeidet for kvinners stemmerett var innføring av begrensa stemmerett ved kommunevalg i 1901. Landskvinnestemmerettsforeningen gikk da ut med en oppfordring til kvinner om å melde seg inn i politiske partier. Den rekrutterte til alle partier, men særlig Venstre fikk stor pågang.

I 1905 engasjerte foreningen seg i arbeidet fram mot folkeavstemninga om unionsoppløsninga. Medlemmene samla inn 278 298 underskrifter fra kvinner som støtta oppløsninga.

Etter 1913 besto arbeidet i å motivere kvinner til å engasjere seg i politikk, bruke stemmeretten og å stille til valg. Dette ble gjort gjennom kurs, informasjonsarbeid og agitasjon. Landskvinnestemmerettsforeningen samarbeida ofte med andre kvinneorganisasjoner i dette arbeidet.

I 1915 leverte foreningen et forslag om endring av Grunnoven, slik at valg ikke lenger skulle være i enkeltmannskretser. De mente at kvinnene tapte på dette, og at forholdstallsvalg var en bedre ordning. I 1919 ble denne endringa gjennomført, først og fremst etter press fra Arbeiderpartiet som også tapte på systemet fordi de etablerte partiene hadde en fordel.

Litteratur og kilder

• Landskvinnestemmerettsforeningen i Store norske leksikon.