Veiledere, Administratorer, Skribenter
102 093
redigeringer
Landsorganisasjonen: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
m
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| (13 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Folkets Hus Oslo 2007.jpg|Folkets Hus i Oslo med LOs logo på taket.|Kjetil Ree (2007)}} | <onlyinclude>{{thumb|Folkets Hus Oslo 2007.jpg|Folkets Hus i Oslo med LOs logo på taket.|Kjetil Ree (2007)}} | ||
'''[[Landsorganisasjonen]]''' ('''LO''', til 1957 '''Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon''') er den største av arbeidstakernes hovedorganisasjoner i Norge. Den er paraplyorganisasjon for 22 tilslutta forbund (2012), med mer enn 880–000 medlemmer (2012). LO ble grunnlagt i [[1889]] for å fremme arbeidernes interesser. I tillegg til de faglige og økonomiske sidene ved dette har LO hele tiden også vært engasjert i sosiale og kulturelle tiltak, samt opplysningsvirksomhet. | '''[[Landsorganisasjonen]]''' ('''LO''', til 1957 '''Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon''') er den største av arbeidstakernes hovedorganisasjoner i Norge. Den er paraplyorganisasjon for 22 tilslutta forbund (2012), med mer enn 880–000 medlemmer (2012). LO ble grunnlagt i [[1889]] for å fremme arbeidernes interesser. I tillegg til de faglige og økonomiske sidene ved dette har LO hele tiden også vært engasjert i sosiale og kulturelle tiltak, samt opplysningsvirksomhet.</onlyinclude> | ||
==Historie== | ==Historie== | ||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
===Stiftinga=== | ===Stiftinga=== | ||
LO ble stifta den [[1. april]] [[1899]]. Inspirasjonen kom fra en skandinavisk arbeiderkongress som ble holdt i Stockholm i [[1897]]. Fra starten var det to forbund med tilsammen omkring 1600 medlemmer. Dette holdt seg nokså stabilt fram til [[1905]], da det kom en vekstperiode. I åra fram til [[1914]] ble medlemsmassen firedobla. I denne perioden var [[Ole O. Lian]] leder, og han bidro sterkt til å bygge ut et organisasjonsapparat. Forbundene fikk også fastlønte tillitsmenn i denne perioden, og det ble samla store streikekasser for å bistå streikende arbeidere økonomisk. Det ble innført en sterkere sentralstyring av organisasjonen. Blant annet måtte streiker som hovedregel godkjennes sentralt, og LOs styre fikk direkte innflytelse på de lokale foreningene. LO ble med dette en betydelig maktfaktor i arbeidslivet, og staten måtte begynne å forholde seg aktivt til organisasjonen. | LO ble stifta den [[1. april]] [[1899]]. Inspirasjonen kom fra en skandinavisk arbeiderkongress som ble holdt i [[Stockholm]] i [[1897]]. Fra starten var det to forbund med tilsammen omkring 1600 medlemmer. Dette holdt seg nokså stabilt fram til [[1905]], da det kom en vekstperiode. I åra fram til [[1914]] ble medlemsmassen firedobla. I denne perioden var [[Ole O. Lian]] leder, og han bidro sterkt til å bygge ut et organisasjonsapparat. Forbundene fikk også fastlønte tillitsmenn i denne perioden, og det ble samla store streikekasser for å bistå streikende arbeidere økonomisk. Det ble innført en sterkere sentralstyring av organisasjonen. Blant annet måtte streiker som hovedregel godkjennes sentralt, og LOs styre fikk direkte innflytelse på de lokale foreningene. LO ble med dette en betydelig maktfaktor i arbeidslivet, og staten måtte begynne å forholde seg aktivt til organisasjonen. | ||
I [[1907]] kom den første landsomfattende tariffavtalen, [[Verkstedsoverenskomsten]], i jern- og metallindustrien. Samme år kom den første landsomfattende arbeidskonflikten da det ble streik i papirindustrien. I [[1911]] kom en [[arbeidskonflikten 1911|storkonflikt]], som starta blant gruvearbeiderne. Deres streik ble utvida med lockout av 32–000 arbeidere, og regjeringa måtte gripe inn med megling og frivillig voldgift. | I [[1907]] kom den første landsomfattende tariffavtalen, [[Verkstedsoverenskomsten]], i jern- og metallindustrien. Samme år kom den første landsomfattende arbeidskonflikten da det ble streik i papirindustrien. I [[1911]] kom en [[arbeidskonflikten 1911|storkonflikt]], som starta blant gruvearbeiderne. Deres streik ble utvida med lockout av 32–000 arbeidere, og regjeringa måtte gripe inn med megling og frivillig voldgift. | ||
| Linje 16: | Linje 16: | ||
Den økonomiske krisa i mellomkrigstida svekka LO. Høy arbeidsløshet gir dårligere grunnlag for tariffkrav, og arbeiderne blir reddere for å streike fordi de lett kan erstattes. [[Storstreiken 1921]] begynte som en sjømannsstreik og ble utvida til en sympatistreik der omkring 150 000 deltok. Den endte i nederlag for LO. Fra [[1919]] til [[1922]] sank medlemstallet fra 144 000 til 84 000. Det var flere store arbeidskonflikter, flere av dem ulovlige. Blant de viktigste av de ulovlige streikene var [[jernbanearbeiderstriken 1923–1924]] og [[bygningsarbeiderstreiken 1928]]. Sistnevnte førte til at voldgiftsloven ble satt ut av kraft. I [[1931]] kom [[storlockouten 1931|storlockouten]], som omfatta 00 000 arbeidere på det meste og varte i fem måneder. Her kom det til sammenstøt mellom streikende og politi i [[Menstadslaget]]. Selv om flere hadde vært involvert i tidligere konflikter var dette den største konflikten i antall tapte arbeidsdager, som kom opp i hele 7,6 millioner. | Den økonomiske krisa i mellomkrigstida svekka LO. Høy arbeidsløshet gir dårligere grunnlag for tariffkrav, og arbeiderne blir reddere for å streike fordi de lett kan erstattes. [[Storstreiken 1921]] begynte som en sjømannsstreik og ble utvida til en sympatistreik der omkring 150 000 deltok. Den endte i nederlag for LO. Fra [[1919]] til [[1922]] sank medlemstallet fra 144 000 til 84 000. Det var flere store arbeidskonflikter, flere av dem ulovlige. Blant de viktigste av de ulovlige streikene var [[jernbanearbeiderstriken 1923–1924]] og [[bygningsarbeiderstreiken 1928]]. Sistnevnte førte til at voldgiftsloven ble satt ut av kraft. I [[1931]] kom [[storlockouten 1931|storlockouten]], som omfatta 00 000 arbeidere på det meste og varte i fem måneder. Her kom det til sammenstøt mellom streikende og politi i [[Menstadslaget]]. Selv om flere hadde vært involvert i tidligere konflikter var dette den største konflikten i antall tapte arbeidsdager, som kom opp i hele 7,6 millioner. | ||
I årene som fulgte storlockouten ble Arbeiderpartiet stadig sterkere, og LO samarbeida med partiet om å utforme krisepolitikken. I [[1935]] kom [[Johan Nygaardsvolds regjering]] til makta, og LO støtta denne aktivt. I [[1939]] | I årene som fulgte storlockouten ble Arbeiderpartiet stadig sterkere, og LO samarbeida med partiet om å utforme krisepolitikken. I [[1935]] kom [[Johan Nygaardsvolds regjering]] til makta, og LO støtta denne aktivt. I [[1939]] gikk LO-formann [[Olav Hindahl]] inn som [[Arbeidsdepartementet (1885–1946)|arbeidsminister]]. LO begynte også i denne tida å trenge inn blant nye grupper. Skog- og landarbeidere, funksjonærer og tjenestemenn begynte å organisere seg i LO-forbund. Mange steder ble også organisasjonsprosenten svært høy. Medlemstallet vokste igjen, fra 139 000 til 352 000 i tiårsperioden [[1930]]–[[1940]]. Dette betyr at ved krigsutbruddet var mer enn 10 % av befolkninga medlem av LO. | ||
===Okkupasjonen=== | ===Okkupasjonen=== | ||
| Linje 27: | Linje 27: | ||
===Etterkrigstida=== | ===Etterkrigstida=== | ||
{{thumb høyre| Sørmarka konferansehotell 2015.jpg|Motiv fra Sørmarka konferansehotell i Ski kommune, arbeiderbevegelsens kurssenter, opprinnelig finansiert av LO. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2015)}} | |||
Etter okkupasjonen var det brått full sysselsetting. Da LO gjenoppretta organisasjonen var det derfor en helt annen situasjon enn den man hadde i mellomkrigstida. Det ville nå vært mulig å komme med harde lønnskrav, men man så at den økonomiske situasjonen førte til prisstigning. For store lønnskrav ville ha utløst enda sterkere inflasjon, og krava ble derfor nokså forsiktige. Tidligere hadde man kunnet gå inn med den innstilling at man skulle kjempe for hver smule, men nå måtte LO ta hensyn til flere faktorer. Økt produktivitet ble et mål, og i stedet for å kreve høyere lønn for dette jobba LO for å korte ned arbeidstida. Demokrati på arbeidsplassen ble også et viktig krav, og i [[1972]] kom lovgivning om ansattes rett til representasjon i styrer og på bedriftsforsamlinger. | Etter okkupasjonen var det brått full sysselsetting. Da LO gjenoppretta organisasjonen var det derfor en helt annen situasjon enn den man hadde i mellomkrigstida. Det ville nå vært mulig å komme med harde lønnskrav, men man så at den økonomiske situasjonen førte til prisstigning. For store lønnskrav ville ha utløst enda sterkere inflasjon, og krava ble derfor nokså forsiktige. Tidligere hadde man kunnet gå inn med den innstilling at man skulle kjempe for hver smule, men nå måtte LO ta hensyn til flere faktorer. Økt produktivitet ble et mål, og i stedet for å kreve høyere lønn for dette jobba LO for å korte ned arbeidstida. Demokrati på arbeidsplassen ble også et viktig krav, og i [[1972]] kom lovgivning om ansattes rett til representasjon i styrer og på bedriftsforsamlinger. | ||
LO begynte også å arbeide for medlemmene på andre måter, som ved å tilby kollektive forsikringer og andre økonomisk gunstige ordninger. [[Samvirke forsikring]] og [[Landsbanken]] ble etablert og drevet av LO. De ble slått sammen med [[Vår bank og forsikring]], og i [[1999]] ble dette selskapet solgt til [[Sparebank1]]. Fra [[1977]] ble også arbeidet for sikkerhet på arbeidsplassen intensivert. | LO begynte også å arbeide for medlemmene på andre måter, som ved å tilby kollektive forsikringer og andre økonomisk gunstige ordninger. [[Samvirke forsikring]] og [[Landsbanken]] ble etablert og drevet av LO. De ble slått sammen med [[Vår bank og forsikring]], og i [[1999]] ble dette selskapet solgt til [[Sparebank1]]. Fra [[1977]] ble også arbeidet for sikkerhet på arbeidsplassen intensivert. | ||
===Senere tid=== | ===Senere tid=== | ||
| Linje 40: | Linje 40: | ||
==Struktur== | ==Struktur== | ||
Strukturen har endret seg flere ganger gjennom LOs historie, se avsnitt om historien. Pr. | Strukturen har endret seg flere ganger gjennom LOs historie, se avsnitt om historien. Pr. 2016 kan den sammenfattes slik: Høyeste organ er LO-kongressen, som normalt møter hvert fjerde år. Mellom kongressene er det representantskapet som har høyeste myndighet innenfor rammene kongressen har satt, og dette møtes en til to ganger i året. Den daglige ledelse besørges av ei ledergruppe på seks tillitsvalgte, som har ukentlige møter med et sekretariat med femten medlemmer. | ||
Enkeltforbundene er organisert etter bransje. Opprinnelig var det flere små forbund med tildels snever definisjon av bransjen, men disse har gjennom senere tiår blitt slått sammen til dagens | Enkeltforbundene er organisert etter bransje. Opprinnelig var det flere små forbund med tildels snever definisjon av bransjen, men disse har gjennom senere tiår blitt slått sammen til dagens 26 forbund. I [[1996]] ble det også oppretta fire karteller for samordning av forbunda. To av dem, LO Industri og LO Service, ble lagt ned i [[2004]], mens LO Stat og LO Kommune fortsatt eksisterer. Senere er også LO Luftfart og LO Selvstendig opprettet. | ||
Under LO sentralt ligger det også særorganisasjoner for en rekke områder, som økonomiske og juridiske saker, informasjonsvirksomhet, internasjonale kontakter med flere. | Under LO sentralt ligger det også særorganisasjoner for en rekke områder, som økonomiske og juridiske saker, informasjonsvirksomhet, internasjonale kontakter med flere. | ||
| Linje 48: | Linje 48: | ||
===Forbundene=== | ===Forbundene=== | ||
Pr. | Pr. 2016 er LOs forbund: | ||
* [[Arbeiderbevegelsens Presseforbund]] | * [[Arbeiderbevegelsens Presseforbund]] | ||
| Linje 62: | Linje 62: | ||
* [[NISO]] | * [[NISO]] | ||
* [[Norges Offisersforbund]] (NOF) | * [[Norges Offisersforbund]] (NOF) | ||
* [[Norske Dramatikeres Forbund]] (NDF) | |||
* [[Norsk Arbeidsmandsforbund]] (NAF) | * [[Norsk Arbeidsmandsforbund]] (NAF) | ||
* [[Norsk Fengsels- og friomsorgsforbund]] (NFF) | * [[Norsk Fengsels- og friomsorgsforbund]] (NFF) | ||
* [[Norsk Flygerforbund]] | |||
* [[Norsk Jernbaneforbund]] (NJF) | * [[Norsk Jernbaneforbund]] (NJF) | ||
* [[Norsk Kabinforening]] | |||
* [[Norsk Lokomotivmannsforbund]] (N.L.F.) | * [[Norsk Lokomotivmannsforbund]] (N.L.F.) | ||
* [[Norsk Manuellterapeutforening]] (NMF) | * [[Norsk Manuellterapeutforening]] (NMF) | ||
* [[Norsk Post- og Kommunikasjonsforbund]] | * [[Norsk Post- og Kommunikasjonsforbund]] (Postkom) | ||
* [[Norsk Sjømannsforbund]] (NSF) | * [[Norsk Sjømannsforbund]] (NSF) | ||
* [[Norsk Tjenestemannslag]] (NTL) | * [[Norsk Tjenestemannslag]] (NTL) | ||
| Linje 81: | Linje 84: | ||
==Ledere== | ==Ledere== | ||
{{thumb høyre| Konrad Nordahl foto 1959.jpg|Konrad Nordahl er den lengstsittende LO-lederen, han satt fra 1939 til 1965.|Leif Ørnelund/Oslo Museum. }} | |||
* [[Hans Jensen]] (1899–1900) | * [[Hans Jensen (arbeiderleder)|Hans Jensen]] (1899–1900) | ||
* [[Dines Jensen]] (1900–01) | * [[Dines Jensen]] (1900–01) | ||
* [[Adolf Pedersen]] (1901–04) | * [[Adolf Pedersen]] (1901–04) | ||
| Linje 97: | Linje 100: | ||
* [[Yngve Hågensen]] (1989–2001) | * [[Yngve Hågensen]] (1989–2001) | ||
* [[Gerd-Liv Valla]] (2001–2007) | * [[Gerd-Liv Valla]] (2001–2007) | ||
* [[Roar Flåthen]] ( | * [[Roar Flåthen]] (2007–2013) | ||
* [[Gerd Kristiansen]] (2013-2017) | |||
* [[Hans-Christian Gabrielsen]] (2017-) | |||
==Kilder== | ==Kilder== | ||