Skribenter
96 158
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
m (hbr) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
Han var sønn av lærer [[Jens Houth]] (1866–1954) og Marie Johannesdatter f. Nedregaard (1857–1939). Han kom som ung til [[Vardal kommune]] da faren ble ansatt som lærer ved [[Grande skole (Gjøvik)|Grande skole]] i 1899. Konfirmert ble han i [[Vardal kirke|Vardal]]. | Han var sønn av lærer [[Jens Houth]] (1866–1954) og Marie Johannesdatter f. Nedregaard (1857–1939). Han kom som ung til [[Vardal kommune]] da faren ble ansatt som lærer ved [[Grande skole (Gjøvik)|Grande skole]] i 1899. Konfirmert ble han i [[Vardal kirke|Vardal]]. | ||
Lars Houth hadde ingeniørutdannelse fra [[ | Lars Houth hadde ingeniørutdannelse fra [[Horten tekniske skole]] i 1912. Året etter gjennomførte han verneplikten i Artilleriregiment 2. Han gifta seg i desember 1919 i [[Vardal kirke]] med [[Hilda Houth|Hilda Løken]] (1892–1980) fra [[Hage (Vardal)|Hage i Vardal]] (gnr. 12). Året etter står de som bosatt på [[Stabekk]], men sønnen som ble født samme år, døpte de i Vardal kirke. | ||
I 1926 kjøpte Houth plassen Petrud i Vardal (gnr. 18/2, også kalt Petterud). Den ble slått sammen med plassene Lønstad, Sutterud og Lysaker og dannet garden [[Lysaker (Vardal)|Lysaker]]. Etter femten år var Lysaker opparbeidet til 112 mål dyrka mark, 20 mål beite og 180 mål skog—med moderne hus. | I 1926 kjøpte Houth plassen Petrud i Vardal (gnr. 18/2, også kalt Petterud). Den ble slått sammen med plassene Lønstad, Sutterud og Lysaker og dannet garden [[Lysaker (Vardal)|Lysaker]]. Etter femten år var Lysaker opparbeidet til 112 mål dyrka mark, 20 mål beite og 180 mål skog—med moderne hus. | ||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
Deres sønn [[Ove Houth]] fikk gode karakterer på skolen, men ble nazist og døde som [[frontkjemper]] i 1942. De fikk også sønnen [[Jens Houth (gardbruker)|Jens]] i 1922 og datteren [[Astrid Hørland|Astrid]] i 1927. Jens arvet Hage og Astrid arvet Lysaker, begge i 1959. | Deres sønn [[Ove Houth]] fikk gode karakterer på skolen, men ble nazist og døde som [[frontkjemper]] i 1942. De fikk også sønnen [[Jens Houth (gardbruker)|Jens]] i 1922 og datteren [[Astrid Hørland|Astrid]] i 1927. Jens arvet Hage og Astrid arvet Lysaker, begge i 1959. | ||
Selv meldte Lars Houth seg inn i [[Nasjonal Samling]] 22. november 1940 grunnet «sympati for N.S. program». Da sønnen Ove ikke ble dimittert fra [[Den | Selv meldte Lars Houth seg inn i [[Nasjonal Samling]] 22. november 1940 grunnet «sympati for N.S. program». Da sønnen Ove ikke ble dimittert fra [[Den Norske Legion]] i tide til høstsemesterstart 1942, som angivelig avtalt, fortalte Houth at «sympatien opphørte». Han skal ha skrevet brev direkte til Vidkun Quisling og «gjorde ham personlig ansvarlig for at min sønn ikke kom hjem i rett tid». Brevet inneholdt dessuten hele familiens utmelding fra NS, et budskap Houth skal ha gjentatt i seinere brev. I ettertid påsto han at trusler om inndragning av rasjoneringskort og annet gjorde at han likevel fortsatte å betale medlemskontingenten.<ref>L-sak, dok. 3, 17, jf. 6 [Ett slikt brev er bevart, adressert til NS Studentfylking]</ref> Samtidig anså han seg «ikke straffskyldig for medlemskapet i N.S., idet han mener han gikk ut av partiet såpass tidlig efter å være blitt klar over humbugen».<ref>L-sak, dok. 4</ref> | ||
I 1941 sto Lars Houth nevnt i NS-pressen som medstifter av NS ingeniør- og teknikergruppe i [[NS Faggruppeorganisasjon]], og i 1942 fikk han det kommunale vervet å sitte i Vardal fattigstyre. | I 1941 sto Lars Houth nevnt i NS-pressen som medstifter av NS ingeniør- og teknikergruppe i [[NS Faggruppeorganisasjon]], og i 1942 fikk han det kommunale vervet å sitte i Vardal fattigstyre. | ||