Lars Moen: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
m
(kategorirydding)
 
(10 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb høyre|Lars Moen (1885-1964).jpg|<small>Lars Moen på veg heim att frå Sachsenhausen 1945.</small>|Ukjent}}'''[[Lars  Moen|Lars Magnus Moen]]''' (fødd i [[Lesja]] [[29. november]] [[1885]], død på Lillehammer fylkessjukehus 22. april 1964) var skreddar og politikar. Han var «husmannsguten som kom til kongens bord» i det han vart kyrkje- og undervisningsminister under statsministrane [[Einar Gerhardsen]] og [[Oscar Torp]], i åra frå 1948 til 1953. Som stortingsmann og statsråd gjorde Moen mykje for å betre skulestellet i landet. Mellom anna gjorde han fyrste opptakten til den niårige grunnskulen. I hans statsrådstid vart ei rad viktige kulturinstitusjonar grunnlagde som gjorde mykje til å demokratisere tilgangen til kulturtilbod, geografisk og sosialt. Han skreiv nynorsk, og hadde på lang sikt eit ønske om språkleg samling i landet. Under krigen vart han arrestert for motstand mot regimet, og sat tre og eit halvt år i [[konsentrasjonsleir]].</onlyinclude>  
<onlyinclude>{{thumb|Lars Moen (1885-1964).jpg|Lars Moen på veg heim att frå [[Sachsenhausen]] i 1945.|''[[Årbok for Gudbrandsdalen|Årbok for Gudbrandsdalen 1964]]'', side 25. }}'''[[Lars  Moen|Lars Magnus Moen]]''' (fødd i [[Lesja]] [[29. november]] [[1885]], død på Lillehammer fylkessjukehus 22. april 1964) var skreddar og politikar. Han var «husmannsguten som kom til kongens bord» idet han vart [[Kirke- og undervisningsdepartementet|kyrkje- og undervisningsminister]] under statsministrane [[Einar Gerhardsen]] og [[Oscar Torp]], i åra frå 1948 til 1953. Som stortingsmann og statsråd gjorde Moen mykje for å betre skulestellet i landet. Mellom anna gjorde han fyrste opptakten til den niårige grunnskulen. I hans statsrådstid vart ei rad viktige kulturinstitusjonar grunnlagde som gjorde mykje til å demokratisere tilgangen til kulturtilbod, geografisk og sosialt. Han skreiv nynorsk, og hadde på lang sikt eit ønske om språkleg samling i landet. Under krigen vart han arrestert for motstand mot regimet, og sat tre og eit halvt år i [[konsentrasjonsleir]].</onlyinclude>  


== Familie og sosial bakgrunn ==  
== Familie og sosial bakgrunn ==  
Linje 12: Linje 12:


== Politisk karriere fram til krigen ==
== Politisk karriere fram til krigen ==
Organiseringa av arbeidarrørsla i [[Gudbrandsdalen]] skaut for alvor fart rundt 1920. Lars Moen var tidleg med. Ved partisplittinga i 1923, der Arbeidarpartiet og kommunistane skilde lag, var Moen av dei som gjekk i bresjen for å halde seg til Arbeidarpartiet. Han stod på vallista til stortingsvalet, og vart fyrste varamann. Han sat i styret for [[Gudbrandsdalen Arbeiderparti]] frå skipingsåret 1923 og var formann der 1932-1948.
Organiseringa av arbeidarrørsla i [[Gudbrandsdalen]] skaut for alvor fart rundt 1920. Lars Moen var tidleg med. Ved partisplittinga i 1923, der Arbeidarpartiet og [[Komintern|kommunistane]] skilde lag, var Moen av dei som gjekk i bresjen for å halde seg til Arbeidarpartiet. Han stod på vallista til stortingsvalet, og vart fyrste varamann. Han sat i styret for [[Gudbrandsdalen Arbeiderparti]] frå skipingsåret 1923 og var formann der 1932-1948.


I kommunepolitikken var Moen aktiv frå 1920. Han sat i kommunestyret i [[Dovre]] i fleire periodar, og hadde ei rad kommunale og andre offentlege tillitsverv og oppgåver. Han var formann i Oppland fylkesskulestyre i 20 år frå 1928-1948, med unntak frå okkupasjonstida.
I kommunepolitikken var Moen aktiv frå 1920. Han sat i kommunestyret i [[Dovre kommune|Dovre]] i fleire periodar, og hadde ei rad kommunale og andre offentlege tillitsverv og oppgåver. Han var formann i Oppland fylkesskulestyre i 20 år frå 1928-1948, med unntak frå okkupasjonstida.


Etter å ha vore varamann til Stortinget eit par periodar, vart han innvald som representant i 1928, og var deretter medlem av alle storting til 1957. Som stortingsmann gjorde han ein særleg innsats for skulepolitikken. Han kom allereie i fyrste perioden sin i kyrkje- og skulekomiteen, og var sekretær for denne i åra før krigen. Han var ordførar i Stortinget for den viktige [[Lov om folkeskulen på landet 1935|lova om folkeskulen på landet (1935)]]. Han var likeins ordførar for [[framhaldsskulelova]], men denne rakk ikkje å kome til vedtak før krigen.
Etter å ha vore varamann til Stortinget eit par periodar, vart han innvald som representant i 1928, og var deretter medlem av alle storting til 1957. Som stortingsmann gjorde han ein særleg innsats for skulepolitikken. Han kom allereie i fyrste perioden sin i kyrkje- og skulekomiteen, og var sekretær for denne i åra før krigen. Han var ordførar i Stortinget for den viktige [[Lov om folkeskulen på landet 1935|lova om folkeskulen på landet (1935)]]. Han var likeins ordførar for [[framhaldsskulelova]], men denne rakk ikkje å kome til vedtak før krigen.


== Grini og Sachsenhausen ==
== Grini og Sachsenhausen ==
Lars Moen vart arrestert av Gestapo i desember 1941 og sett på [[Grini]]. I april 1942 vart han send til Tyskland og sat i konsentrasjonsleir til Tyskland kapitulerte, det meste av tida i [[Sachsenhausen]].
Lars Moen vart arrestert av Gestapo i desember 1941 og sett på [[Grini fangeleir]]. I april 1942 vart han send til Tyskland og sat i konsentrasjonsleir til Tyskland kapitulerte, det meste av tida i [[Sachsenhausen]].


Moen er represntert med fem dikt i ei samling med dikt frå Sachsenhausen som kom ut etter krigen.<ref>Dalgard, Olav, Bjarne Aanesen, Carl Jakhelln og Lars Moen: Dikt fra Sachsenhausen, Oslo 1945</ref>
Moen er representert med fem dikt i ei samling med dikt frå Sachsenhausen som kom ut etter krigen.<ref>Dalgard, Olav, Bjarne Aanesen, Carl Jakhelln og Lars Moen: Dikt fra Sachsenhausen, Oslo 1945</ref>


== Statsråden ==
== Statsråden ==
Frå 1946 var Moen formann i kyrkje- og skulekomiten på Stortinget. Han var samstundes sekretær i Stortinget og medlem i styret av og sekretær i stortingsgruppa til Arbeidarpartiet.
Frå 1946 var Moen formann i kyrkje- og skulekomiten på Stortinget. Han var samstundes sekretær i Stortinget og medlem i styret av og sekretær i stortingsgruppa til Arbeidarpartiet.


Sommaren 1948 gjekk han inn i regjeringa som kyrkje- og undervisningsminister. Han tok over etter [[Kaare Fostervoll]], som da hadde vorte utnemnd til kringkastingssjef.  
Sommaren 1948 gjekk han inn i regjeringa som [[Kirke- og undervisningsdepartementet|kyrkje- og undervisningsminister]]. Han tok over etter [[Kaare Fostervoll]], som da hadde vorte utnemnd til [[Norsk_Rikskringkasting#Kringkastingssjefer|kringkastingssjef]].  


=== Skulevesenet ===
=== Skulevesenet ===
På skulesektoren er det særleg to område som kom i fokus for Moen: [[Lov om spesialskoler 1951|Lov om spesialskular frå 1951]], som sameina i ei og same lov bestemmelsar for fem ulike spesialskuleslag. Alt frå lenge før krigen hadde Lars Moen vore oppteken av det offentlege ansvaret for vanskelegstilte og handicappa born. Han var formann i den departementsoppnemnde nemnda for [[skolehjem|skuleheimane]]. Det var kombinerte skular og barneheimar for born som hadde vore utsett for omsorgssvikt eller som av andre grunnar gjorde dei lite eigna for det vanlege skulestellet. Nemnda kom med forslag til ei omorganisering av dette spesialskuleslaget som var oppretta i 1939.
På skulesektoren er det særleg to område som kom i fokus for Moen: ''lov om spesialskoler'' av 1951, som sameina i ei og same lov bestemmelsar for fem ulike spesialskuleslag. Alt frå lenge før krigen hadde Lars Moen vore oppteken av det offentlege ansvaret for vanskelegstilte og handicappa born. Han var formann i den departementsoppnemnde nemnda for [[skolehjem|skuleheimane]]. Det var kombinerte skular og barneheimar for born som hadde vore utsett for omsorgssvikt eller som av andre grunnar gjorde dei lite eigna for det vanlege skulestellet. Nemnda kom med forslag til ei omorganisering av dette spesialskuleslaget som var oppretta i 1939.


I 1953 fremma departementet under Lars Moen stortingsmelding nr. 9 1953, som la fram retningslinjer for utbygging av dei allmenndannande skulane frå grunnskulenivået og oppover til og med gynmnaset/vidaregåande. Forslaget inkluderte opplegg til ei stipendordning. Eit konkret resultat av meldinga var [[Lov om forsøk i skolen]] og [[Forsøksrådet for skoleverket|Forsøksrådet]]. Alt dette peikte framover mot den nye skulelova av 1959, som gav lovheimelen for innføring av obligatorisk niårig grunnskule.
I 1953 fremma departementet under Lars Moen stortingsmelding nr. 9 1953, som la fram retningslinjer for utbygging av dei allmenndannande skulane frå grunnskulenivået og oppover til og med gynmnaset/vidaregåande. Forslaget inkluderte opplegg til ei stipendordning. Eit konkret resultat av meldinga var [[Lov om forsøk i skolen]] og [[Forsøksrådet for skoleverket|Forsøksrådet]]. Alt dette peikte framover mot den nye skulelova av 1959, som gav lovheimelen for innføring av obligatorisk niårig grunnskule.


=== Kunst og kultur, opplysnings- og ungdomsarbeid ===
=== Kunst og kultur, opplysnings- og ungdomsarbeid ===
Kaare Fostervoll hadde lagt grunnlaget for fleire viktige kulturinstitusjonar i statsrådstid, medan Lars Moen var den som førde sakene i mål da han overtok som statsråd. [[Riksteateret]] kom i gang frå 1949, [[Norsk bygdekino]] året etter. Moen tok initiativ til [[Riksgalleriet]], instituert i 1952. [[Statens teaterskole|Statens teaterskule]] vart planlagt og sett i gang, og dei fyrste løyvingane til operaen i [[Folketaterbygningen]] kom på statsbudsjettet. Moen sat seinare i mange år som representant for departementet i styret for [[Den norske opera]]. Noregs andre universitet kom i gang i Bergen 1948. [[Norges allmennvitenskapelige forskningsråd]] og [[Norges landbruksvitenskapelige forskningsråd]] vart båe skipa i 1949. [[Bibliotekstilsynet]] vart gjort til direktorat med eit meir omfattande arbeidsområde enn tidlegare.  
Kaare Fostervoll hadde lagt grunnlaget for fleire viktige kulturinstitusjonar i statsrådstid, medan Lars Moen var den som førde sakene i mål da han overtok som statsråd. [[Riksteateret]] kom i gang frå 1949, [[Norsk bygdekino]] året etter. Moen tok initiativ til [[Riksgalleriet]], instituert i 1952. [[Statens teaterskole|Statens teaterskule]] vart planlagt og sett i gang, og dei fyrste løyvingane til operaen i [[Folketeaterbygningen]] kom på statsbudsjettet. Moen sat seinare i mange år som representant for departementet i styret for [[Den Norske Opera & Ballett|Den Norske Opera]]. Noregs [[Universitetet i Bergen|andre universitet]] kom i gang i Bergen 1948. [[Norges forskningsråd|Norges allmennvitenskapelige forskningsråd]] og [[Norges forskningsråd|Norges landbruksvitenskapelige forskningsråd]] vart båe skipa i 1949. [[Statens bibliotektilsyn]] vart gjort til direktorat med eit meir omfattande arbeidsområde enn tidlegare.  


[[Statens ungdoms- og idrettskontor]] (STUI)vart oppretta, og idrettssakene overført dit frå Sosialdepartementet. Dette var truleg spira til det som frå 1970-talet skulle bli kalla det utvida kulturomgrepet. Det er innbaka i dette sitatet frå stortingsproposisjonen som Moen la fram om stønad til organisert ungdomsarbeid og fritidskultur:
[[Statens ungdoms- og idrettskontor]] (STUI) vart oppretta, og idrettssakene overført dit frå Sosialdepartementet. Dette var truleg spira til det som frå 1970-talet skulle bli kalla det utvida kulturomgrepet. Det er innbaka i dette sitatet frå stortingsproposisjonen som Moen la fram om stønad til organisert ungdomsarbeid og fritidskultur:
:«Departementet ser i sammenheng arbeidet med teater og riksteater, vandreutstillingar, film, studieringar og foredragsverksemd, amatør- og idrettsarbeid. Det er sider av eit samla kulturarbeid med tanke på å gje kvar einskild det høvet han har krav på til å få del i kulturgode.»<ref>Sitert frå Hove, A. 1964 side 29.</ref>  
:«Departementet ser i sammenheng arbeidet med teater og riksteater, vandreutstillingar, film, studieringar og foredragsverksemd, amatør- og idrettsarbeid. Det er sider av eit samla kulturarbeid med tanke på å gje kvar einskild det høvet han har krav på til å få del i kulturgode.»<ref>Sitert frå Hove, A. 1964 side 29.</ref>  


Kunstnarane og deira organisasjonar sette Lars Moen høgt som minister. Det viste seg mellom anna ved at 70-årsdagen hans i 1955 vart feira ved ein stor fest i [[Oslo Militære Samfund]], arrangert av Riksteateret, Riksgalleriet og [[Den norske forfatterforening]].  
Kunstnarane og deira organisasjonar sette Lars Moen høgt som minister. Det viste seg mellom anna ved at 70-årsdagen hans i 1955 vart feira ved ein stor fest i [[Oslo Militære Samfund]], arrangert av Riksteateret, Riksgalleriet og [[Den norske forfatterforening]].


=== Nynorsk og samnorsk ===
=== Nynorsk og samnorsk ===
Linje 61: Linje 61:
*Elstad, Hallgeir: [http://www.allkunne.no/default.aspx?menu=96&id=5660 Om Lars Moen på Allkunne]
*Elstad, Hallgeir: [http://www.allkunne.no/default.aspx?menu=96&id=5660 Om Lars Moen på Allkunne]
*Engen, Arnfinn: [http://snl.no/.nbl_biografi/Lars_Moen/utdypning Artikkel om Lars Moen i Norsk biografisk leksikon]
*Engen, Arnfinn: [http://snl.no/.nbl_biografi/Lars_Moen/utdypning Artikkel om Lars Moen i Norsk biografisk leksikon]
*[http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=3&filnamn=f00512&gardpostnr=47&personpostnr=278&merk=278#ovre Folketeljinga 1900 for Lesja]
*{{folketelling|pf01037078000278|Lars Toresen|1900|Lesja herred|nn}}.
*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036425000287 Folketeljinga 1910 for Lesja]
*{{folketelling|pf01036425000287|Lars Moen|1910|Lesja herred|nn}}.
* {{hbr1-1|pf01036425000287|Lars Moen}}.
*Hove, Anders: «Frå husmannsplassen på Lesja til kongens bord. Minneord om statsråd Lars Moen,» i ''[[Årbok for Gudbrandsdalen]]'' 1964.
*Hove, Anders: «Frå husmannsplassen på Lesja til kongens bord. Minneord om statsråd Lars Moen,» i ''[[Årbok for Gudbrandsdalen]]'' 1964.
*[[Bruker:Arnfinn Kjelland|Kjelland, Arnfinn]]: ''Bygdebok for Lesja. Bind 1. Gards- og slektshistorie for Lesjaskogen''. Utg. av Lesja kommune 1987.
*[[Bruker:Arnfinn Kjelland|Kjelland, Arnfinn]]: ''Bygdebok for Lesja. Bind 1. Gards- og slektshistorie for Lesjaskogen''. Utg. av Lesja kommune 1987.
Linje 75: Linje 76:
[[Kategori:Ap-politikere]]
[[Kategori:Ap-politikere]]
[[Kategori:Lokalpolitikere]]
[[Kategori:Lokalpolitikere]]
[[Kategori:Kirkeministre]]
[[Kategori:Statsråder]]
[[Kategori:Undervisningsministre]]
[[Kategori:Kulturministre]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter]]
[[Kategori:Grinifanger]]
[[Kategori:Tysklandsfanger]]
{{F2}}
{{F2}}
{{nn}}
Skribenter
95 071

redigeringer

Navigasjonsmeny