Lars Reinton: Forskjell mellom sideversjoner

Lenke til LLH
(Korrektur (navn i litteraturlista mm))
(Lenke til LLH)
Linje 10: Linje 10:
Temperamentsmessig stod Reinton kanskje nærmere [[Ivar Kleiven]], da de begge ønsket å formidle en abstrakt ide om en bygdesjel og ikke skydde noen anstrengelser for å frembringe alt materiale hvor minner om fortids liv var bevart, det være alt fra biblioteker, muséer, arkiv, gårder og grender til håndverk, husflid og kunst, i tillegg til de innfødtes muntlige tradisjoner om liv og lagnad i bygda gjennom århundrer. Det at Reinton ga disse utradisjonelle kildene spillerom i arbeidet sitt, satte et særpreg på det som kan minne en om Kleivens verker, men aldri før var denne typen materiale blitt utnyttet så systematisk og med en slik virkning for å gjenskape bildet av fortids liv.
Temperamentsmessig stod Reinton kanskje nærmere [[Ivar Kleiven]], da de begge ønsket å formidle en abstrakt ide om en bygdesjel og ikke skydde noen anstrengelser for å frembringe alt materiale hvor minner om fortids liv var bevart, det være alt fra biblioteker, muséer, arkiv, gårder og grender til håndverk, husflid og kunst, i tillegg til de innfødtes muntlige tradisjoner om liv og lagnad i bygda gjennom århundrer. Det at Reinton ga disse utradisjonelle kildene spillerom i arbeidet sitt, satte et særpreg på det som kan minne en om Kleivens verker, men aldri før var denne typen materiale blitt utnyttet så systematisk og med en slik virkning for å gjenskape bildet av fortids liv.


Organisatorisk bidro Reinton som formann i [[Landslaget for bygde- og byhistorie]] i perioden [[1945]] til [[1970]] og som redaktør av Landslagets tidsskrift ''[[Heimen]]'' i perioden 1955 til [[1966]]. Dermed markerte han seg sterkt i tiden etter andre verdenskrig da lokalhistorievitenskapen opplevde en sterk vekst og ble karakterisert av Reinton som ”den glade vitskapen” på grunn av entusiasmen for faget. Her spilte Landslaget og deres tidsskrift en sentral rolle, særlig ved å tilby rettleding til lokalhistorikere rundt om i landet, noe som ledet frem til etableringen av [[Norsk lokalhistorisk institutt]] i 1955. Bak denne utviklingen stod Reinton som primus motor.
Organisatorisk bidro Reinton som formann i [[Landslaget for lokalhistorie|Landslaget for bygde- og byhistorie]] i perioden [[1945]] til [[1970]] og som redaktør av Landslagets tidsskrift ''[[Heimen]]'' i perioden 1955 til [[1966]]. Dermed markerte han seg sterkt i tiden etter andre verdenskrig da lokalhistorievitenskapen opplevde en sterk vekst og ble karakterisert av Reinton som ”den glade vitskapen” på grunn av entusiasmen for faget. Her spilte Landslaget og deres tidsskrift en sentral rolle, særlig ved å tilby rettleding til lokalhistorikere rundt om i landet, noe som ledet frem til etableringen av [[Norsk lokalhistorisk institutt]] i 1955. Bak denne utviklingen stod Reinton som primus motor.


Lars Reinton ble medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi i [[1953]] og ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1970.
Lars Reinton ble medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi i [[1953]] og ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1970.
Veiledere, Administratorer, Skribenter
7 190

redigeringer