Laupen

Åstjernet Laupen.

Foto: Inger-Marit Østby

Mathilde Østby på Laupensetra i 1950.

Laupen, 515 moh., er et åstjern som ligger i allmenningslodd nr. 3 på Totenåsen, i Østre Toten. I dag er Laupen og området rundt et populært sted for rekreasjon og hytteliv på Totenåsen. Tjernet ligger langs veien mellom Lensbygda og Hurdal. I Hurdal har de kalt det Laupendsjøen. Navneforskeren Gustav Indrebø går ut fra at Laupenden er den gamle forma, og han tolker navnet som «vatnet som ligg ved enden paa eitt eller anna "laup"». Laup kan her bety bekk, vannløp.

Fra gammelt av lå det tre setergrender ikke så langt fra Laupen. I vest lå nedre og øvre Kolbuseter, og i nord kunne man finne nedre og øvre Syljuliseter. I sør lå Laupensetra, som var i drift fram til 1970. Det var Mathilde Østby fra gården Byvegen i Øverskreien som drev setra fra ca. 1948 til 1970. På Laupensetra ble det produsert og solgt mjølk, rømme, smør, pultost og surost. Særlig ble setervarene solgt til hyttefolket rundt Laupen. Vafler med seterrømme vanket til alle som kom innom setra. Størhusetet og låven på Laupensetra står fortsatt, i motsetning til mange andre seterbygg på Totenåsen. I tidligere tider lå det også tre-fire andre størhus med låver på samme vollen som Laupensetra. Disse setrene hørte blant annet til gårdene Ravnsborg og Slagsvoll. Etter noen av disse seterhusene kan man fortsett se rester av grunnmur.

Før vegen mellom Nygardsetra og Vesterås ble laget, måtte mjølka fra Laupensetra først fraktes med trillebår på smale krøtterstier noen hundre meter ned til Laupen. Deretter ble mjølkebuttene rodd i fløy tvers over vannet, før de ble fraktet videre ned til bygda med «Åsruta» - en liten buss med henger, som foruten mjølk, fraktet hyttefolk, bærplukkere og hogstarbeidere. Det var Kolbjørn Owern fra Lensbygda som kjørte «Åsruta». Den gikk mellom Lena og Høverroa.

I 1954 ble Laupen demmet opp av Lensbygda vannverk. Da ble det gravd en kanal mellom Laupen og Løyeputten på andre sida av vegen. Vannet i Laupen skulle dermed brukes som drikkevann. Tvers over Laupen går det ei merkelig steinbru. Før oppdemmingen var steinbrua godt synlig, nå ligger den under vannflata. Steinbrua er laget av store steinblokker, og ser ut til å være menneskelagd. Sagnet og fortellinger på folkemunne sier at trollkvinnen Gjøa, bosatt på Tjuvåskampen, nok spilte en rolle i tilblivelsen av brua. Helt sør på Laupen ligger ei bukt som kalles «Velt-Laupen» (eller Vesle-Laupen). Denne delen av tjernet er djupere og mer gjørmete enn resten.

Kilder og litteratur

• Thirud, Inger-Helene Olstad (1998), "Hytteliv ved Laupen gjennom nesten seksti år", Totn årbok 1998.
• Indrebø, Gustav: Norske innsjønamn : 1 - Upplands fylke, Kristiania 1924. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 122-123.
• Muntlig kilde, Jan Østby, sønn av Mathilde Østby.
• Bloggen "Pust når det gjelder" av Christine Østby: "Laupen i mitt hjerte"