Lauritz Bastiansen Stabel (d. 1669): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 5: Linje 5:


Han eide også flere gårder i Strinda som Leangen, Persaunet, Brøset og Rønningen. Selv bodde han i Trondheim i Vår Frue sogn. Han kom gjennom sin kone enten i arv eller ved kjøp i besittelse av den store Stenhusgård som den ble kalt, og som var den gamle rådhusbygningen. Det var en prektig murgård og det var svært sjelden at det fantes bygninger i stein på den tiden, og at disse ble brukt som privatbolig. Denne bygningen gikk tapt i brann i 1651 og Stabel bodde etter det i et trehus lengre ned i sognet.   
Han eide også flere gårder i Strinda som Leangen, Persaunet, Brøset og Rønningen. Selv bodde han i Trondheim i Vår Frue sogn. Han kom gjennom sin kone enten i arv eller ved kjøp i besittelse av den store Stenhusgård som den ble kalt, og som var den gamle rådhusbygningen. Det var en prektig murgård og det var svært sjelden at det fantes bygninger i stein på den tiden, og at disse ble brukt som privatbolig. Denne bygningen gikk tapt i brann i 1651 og Stabel bodde etter det i et trehus lengre ned i sognet.   
Han deltok ved arvehyllingen i Christiania i 1661 som senere dannet grunnlaget for eneveldet.


Gift 1632 og hadde syv barn med Karen Eilersdatter Schøller (1615-1646). Gift 1649 og hadde ti barn med Susanne Pedersdatter Krabbe (1629-1700)
Gift 1632 og hadde syv barn med Karen Eilersdatter Schøller (1615-1646). Gift 1649 og hadde ti barn med Susanne Pedersdatter Krabbe (1629-1700)

Sideversjonen fra 12. nov. 2018 kl. 09:00

Denne artikkelen trenger kjelder.

Lauritz Bastiansen Stabel (1604 - 18. januar 1669 i Trondheim) var fogd og senere forretningsmann og borgermester i Trondheim. Han ble en av de mest betydningsfulle og fremtredende trondheimsborgere på midten av 1600-tallet med betydelige økonomiske interesser og en rekke økonomiske aktiviteter.

Han var først fogd i Inderøy og Sparbu 1632–34. Dette embetet ble han fradømt. Han flyttet så til Værnes hovedgård i Stjørdal og ble fogd der fra 1636. Han ble raskt en av de aller største eiendomsbesittende fogder og hadde hånd om en rekke gårder i Stjørdal og hele det store Meråkergodset. Han var andelseier i Ytterøens kobberverk. Han drev stort innen sagbruk og trelast og eide her bl.a Ulstad og Vigden sagbruk. Han og kona Karen forærte en praktfull altertavle til Værnes kirke i 1639. De ga videre alterstaker til kirken i 1641. Flyttet til Trondheim og ble borgermester frem til sin død. Han ble kongens ombudsmann for Reins kloster len fra 1642.

Han eide også flere gårder i Strinda som Leangen, Persaunet, Brøset og Rønningen. Selv bodde han i Trondheim i Vår Frue sogn. Han kom gjennom sin kone enten i arv eller ved kjøp i besittelse av den store Stenhusgård som den ble kalt, og som var den gamle rådhusbygningen. Det var en prektig murgård og det var svært sjelden at det fantes bygninger i stein på den tiden, og at disse ble brukt som privatbolig. Denne bygningen gikk tapt i brann i 1651 og Stabel bodde etter det i et trehus lengre ned i sognet.

Han deltok ved arvehyllingen i Christiania i 1661 som senere dannet grunnlaget for eneveldet.

Gift 1632 og hadde syv barn med Karen Eilersdatter Schøller (1615-1646). Gift 1649 og hadde ti barn med Susanne Pedersdatter Krabbe (1629-1700)

Han førte et våpen som var et dødningehode med et kors og en slange.