Leif Midthaug

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.

Leif Midthaug (født 1897, død 15. mars 1957) arbeidde ved Statsarkivet i Hamar i hele 40 år, fra 1917 til sin død i 1957. Mesteparten av tida hadde han tittelen arkivassistent, men rykka opp til arkivar på slutten av yrkeskarrieren. Midthaug skreiv ei rekke publikasjoner og var særlig opptatt av slektshistorie.

På Statsarkivet

Assistenstillinga ble utlyst samme dag som statsarkivet (da kalt stiftsarkiv) ble oppretta, 23. juli 1917. 20 år gamle Leif Midthaug ble av ansettelseskomiteen, som besto av riksarkivar Kristian Koren og stiftsarkivar Fredrik Scheel, vurdert som den best kvalifiserte søkeren. Midthaug hadde sia sommeren 1916 vikariert i ulike assistenstillinger ved Stiftsarkivene i Kristiania, og stiftsarkivar Erik A. Thomle ga han svært gode referanser. Thomle anså Midthaug som «særdeles vel skikket til en arkivpost».

Midthaug fikk under statsarkivarene Fredrik Scheel og Gunnar E. Christiansen ansvar for mye av det praktiske arkivarbeidet på Hamar, som ordning og framfinning av materiale. Under andre verdenskrig ble en del av arkivsakene av sikkerhetshensyn flytta til tre steinkirker på Hedmarken, Nes, Stavsjø og Furnes, og Midthaug hadde i oppgave å hente materiale da det kom forespørsler. Cæcilie Stang og Per-Øivind Sandberg skriver at Leif Midthaug «ble en hyppig syklende gjest på veiene både til Furnes og Nes».

Slekts- og lokalhistoriker

Sammen med blant annet statsarkivarene Scheel og Christiansen bidrog Midthaug mye til tidsskriftet Bygd og Bonde, som kom med ti år ganger i perioden 1919-28. Statsarkivet så det som sin oppgave å levere inn avskrifter av eldre dokumenter.

Midthaug utarbeidde mange slektstavler og skreiv slektshistoriske bøker. Han bidrog også til bygdebøker, både med arkivmateriale og skriving av delkapitler. I Totens bygdebok var Midthaug ansvarlig for biografiene om embetsmennene, som han hadde rikelig med kildemateriale om på Statsarkivet. Et av hans mest omfattende verk var første bindet av Valdres bygdebok, gards- og ættesoge, som kom ut i 1944. Boka fikk imidlertid svært dårlig mottakelse i bladet Heimen, og ifølge John Aage Gjestrum var dette «det første regelrette slakt i Heimen av et gards- og slektshistorisk verk». Anmelderen var Andreas Holmsen, som mente at Midthaugs bok mangla plan og system i oppstillinga og at gardshistorien mest var en gjengivelse av pantebøker og matrikler.

Midthaug døde 15. mars 1957, etter at han lenge hadde slitt med dårlig hjerte. I tillegg til de trykte publikasjonene etterlot han seg et privatarkiv på nærmere fire hyllemeter, som oppbevares på Statsarkivet i Hamar.

Kilder og litteratur

• Gjestrum, John Aage: Gards- og slektshistoriske bygdebøker. En studie av 170 bokmeldinger i tidsskriftet Heimen 1922-81, Bøverbru 1984, s. 30 og 60.
• Privatarkiv 38, Statsarkivet i Hamar (arkivkatalog skanna av Lars Ove Wangensteen)
• Sandberg, Per-Øivind og Cæcilie Stang: «Statsarkivet i Hamar 1917-2007. Fra stille faglighet til performance-teater?», i Fortid og nåtid i samspill. Statsarkivet i Hamar 1917-2007, Hamar Historielag 2009, s. 5-39 (se særlig s. 14, 16, 21 og 24).

Bibliografi

• «Rettsvesen. Embeds- og ombudsmenn», i Totens bygdebok II, Oslo 1953, s. 337-339, 345 og 354.
• Valdres bygdebok, bind 1 (to deler), 1944 og 1945.