Veiledere, Administratorer, Skribenter
102 248
redigeringer
setter inn illustrasjon
(korr.) |
(setter inn illustrasjon) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''(Marie) [[Leiken Schjelderup (1895–1963)|Leiken Schjelderup]]''' (født Vogt, 16. november 1895 i [[Oslo|Kristiania]], død Gjøvik 7. mai 1963) var forfatter, mest kjent for sine noveller med individual-psykologiske temaer. | {{thumb|{{thumb|Leiken Schjelderup faksimile 1946.jpg|Faksimile fra [[Dagbladet]] 17. desember 1946; annonse for Leiken Schjelderups bok ''Troll kan aldri temmes''.}} | ||
'''(Marie) [[Leiken Schjelderup (1895–1963)|Leiken Schjelderup]]''' (født Vogt, 16. november 1895 i [[Oslo|Kristiania]], død Gjøvik 7. mai 1963) var forfatter, mest kjent for sine noveller med individual-psykologiske temaer. | |||
Schjelderup skrev novellesamlingene ''Røk'' (1939), ''Glimt'' (1945) og ''Troll kan aldri temmes'' (1946), skuespillet ''Livet slår alltid tilbake'' (1949) og romanen ''Ta meg om du vil'' (1953). Alle bøkene ble utgitt på Gyldendal, og ser ut til å ha fått relativt gode anmeldelser. Under krigen skrev Schjelderup også dikt for Urd. I novellesamlingene ''Glimt'' og ''Troll kan temmes'' skriver hun om hverdagshendelser under okkupasjonen og tiden rett etterpå. Noen av novellene inneholder barndoms- og ungdomsskildringer. I dem tar hun blant annet opp temaer som unge jenters seksuelle oppvåkning og jenters oppdragelse. Teaterstykket ''Livet slår tilbake'' ble oppført på Nationaltheatret. Historikeren Nils Johan Ringdal beskriver oppføringen som teatrets største fiasko i Knut Hergels tid som teatersjef (1946-59).<ref>Ringdal s. 296</ref> | Schjelderup skrev novellesamlingene ''Røk'' (1939), ''Glimt'' (1945) og ''Troll kan aldri temmes'' (1946), skuespillet ''Livet slår alltid tilbake'' (1949) og romanen ''Ta meg om du vil'' (1953). Alle bøkene ble utgitt på Gyldendal, og ser ut til å ha fått relativt gode anmeldelser. Under krigen skrev Schjelderup også dikt for Urd. I novellesamlingene ''Glimt'' og ''Troll kan temmes'' skriver hun om hverdagshendelser under okkupasjonen og tiden rett etterpå. Noen av novellene inneholder barndoms- og ungdomsskildringer. I dem tar hun blant annet opp temaer som unge jenters seksuelle oppvåkning og jenters oppdragelse. Teaterstykket ''Livet slår tilbake'' ble oppført på Nationaltheatret. Historikeren Nils Johan Ringdal beskriver oppføringen som teatrets største fiasko i Knut Hergels tid som teatersjef (1946-59).<ref>Ringdal s. 296</ref> | ||