Lekdommer (også legdommer; av gno. a. m. leikr, «av folket») betegner en som er valgt eller oppnevnt som dommer på ufaglært grunnlag. Det motsatte er fagdommer, som har fast ansettelse på grunnlag av juridisk embetseksamen eller tilsvarende.

Lekdommere har vanligvis status som folkevalgt. Lekdommere utgjør alltid rettens flertall, med unntak av i Norges Høyesterett, og er etter loven likestilt med – ikke underordnet – fagdommere. Lekdommeres status, retter og plikter bestemmes i hovedsak av domstolloven av 1915 og av straffeprosessloven av 1981. Lekdommere er beskyttet av straffeloven av 2005, § 157 med flere. Herunder kan påvirkning av lekdommeres gjerning straffes med inntil seks års fengsel. I senere år har betegnelsen meddommer vunnet frem. Ikke desto mindre er det lekdommere som har flertallsmakt på to av tre domstolstrinn.

  • I tingretter avgjøres skyld og straff av to lekdommere sammen med en fagdommer.
  • I lagmannsretter ble skyld opprinnelig avgjort av en ti mann stor lagrette, mens straff ble avgjort av tre fagdommere sammen med fire lekdommere som tilfeldig var uttrukket fra samme lagrette. Fra og med 2018 ble lagretteordningen erstattet med meddomsrett med to fagdommere og fem lekdommere.
  • Det finnes også lekdommere i andre domstoler samt domstolliknende organer.

Litteratur