Leksikon:Åbot

Åbot (fra gno. ábú∂, f., beboelse, bosted). 1) Den plikt leilendingen hadde til å vedlikeholde husene på en gård, 2) selve vedlikeholdet, 3) erstatning til jordeieren for forsømt vedlikehold. Det siste også kalt åbots-fall, som ellers kan brukes om forfallet på husene og om forsømmelse av plikten. (Lovens bestemmelser om åbot: Landsloven VII, 3; C.4. no. lov VI, 2; C.5. no. lov (3–14–30).) Besiktigelse og taksering av å. ble tatt inn i tingbøker eller ekstrarettsprotokoller. K.J.

Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800 Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur

Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.