Leksikon:Ødegård

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 30. jun. 2008 kl. 08:08 av Marthe Glad (samtale | bidrag) (Ny side: '''Ødegård'''. Ordet forekommer ofte i eldre kilder, og historikere har i de siste femti årene arbeidet for å tolke det og sette det inn i sin historiske sammenheng. Innenfor bygselsys...)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk

Ødegård. Ordet forekommer ofte i eldre kilder, og historikere har i de siste femti årene arbeidet for å tolke det og sette det inn i sin historiske sammenheng.

Innenfor bygselsystemet kunne en gård omtales som øde når den lå usådd og ubebodd for kortere tid pga. bygselledighet. Men oftere innebar ø.betegnelsen et forhold av mer varig karakter, gjerne med forbindelse til agrarkrisen i senmiddelalderen, som la tusenvis av gårder øde.

Når en gård kalles ø. i hjemmelsbrev av ulike slag i 1400- og 1500-årene, kan en være tålelig sikker på at den ikke var folkesatt, og at dette var en tilstand som hadde vart ved ganske lenge. Det samme vil i regelen gjelde ø. i private og off. jorde¬bøker, men her er det en viss risiko for at ødemarkeringen ble hengende ved en gård også etter at det igjen kom folk på den. I skattelister vil derimot ø. oftest betegne gårder som var bebodd og var selvstendige driftsenheter. Fra 1569 kom slike ø. inn som egen skatteklasse i landskatten. Det var gjenryddede, men tidligere virkelig øde gårder som skapte betegnelsen her. I garnisonsskatten 1627 ble imidlertid ø. generelt navn på gårder i laveste skatteklasse (se gårdklasser), og ordet sier dermed ikke lenger noe om tidligere status. Disse «kamerale» (skattemessige) ø. omfattet også rene nyrydninger.

Ø.forskningen har hatt behov for å differensiere ø.navnet, og har skapt variantene økonomiske (driftsmessige) ø. og demografiske ø. (ubebodde ø.). Mange ø. ble lagt inn under andre gårder; dermed var de bare demografisk øde. På en navnegård kunne ett av brukene bli lagt øde, her tales det om partiell øde-legging i motsetning til total. Gårder som tapte sin identitet i ødetiden, kalles permanente ø.; gårder som bevarte grenser og eiertilhørighet, kalles temporære ø.

Ensbetydende med ø. finner en i eldre kilder slike beskrivende termer som eng, engeland, skog o.fl. K.J.

Historisk leksikon.jpg
Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800
Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur
Copyright
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.