Veiledere, Administratorer, Skribenter
12 828
redigeringer
mIngen redigeringsforklaring |
m (Lenket og skrevet forkortelser helt ut.) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Arbeidsplikt'''. | '''Arbeidsplikt'''. | ||
'''I'''. I jordleieforhold: ''[[Leksikon:Leilending|Leilendinger]]'' hadde i alminnelighet ingen arbeidsplikt ut over plikten til å transportere sin egen landskyld og til å skysse jordeieren eller hans ombudsmann. For begge deler ble det satt grenser i [[C.5. no. lov]] (3–14, | '''I'''. I jordleieforhold: ''[[Leksikon:Leilending|Leilendinger]]'' hadde i alminnelighet ingen arbeidsplikt ut over plikten til å transportere sin egen landskyld og til å skysse jordeieren eller hans ombudsmann. For begge deler ble det satt grenser i [[C.5. no. lov|Christian 5.s norske lov]] (3–14, artikkel 17–19), og [[Skyssplikt|skyssplikten]] ble senere gjerne omgjort til en avgift. En del av [[Leksikon:adel|adelens]] leilendinger måtte imidlertid gjøre ukedagsarbeid på [[Leksikon:setegård|setegården]] (se ''[[Leksikon:ukedagsbønder|ukedagsbønder]]''). Leilendinger under kronen kunne i 1500- og 1600-årene være pålagt noe arbeidsplikt på kongens avlsgårder, likeledes klosterleilendingene på klosterets eget gårdsbruk. Denne arbeidsplikten kunne erstattes av arbeidspenger. Arbeidsplikt var derimot et viktig innslag i mye av den godsdriften som ennå fantes i forrige århundre. Men den besto sjelden i gårdsarbeid, helst i bruksarbeid (skogsdrift, kulldrift, kjøring, fløting), og ble oftest betalt etter faste satser. Om husmenns arbeidsplikt hos husbonden, se ''[[Leksikon:husmann|husmann]]''. | ||
'''II'''. I ytelser til staten: I 1500- og 1600-årene ble bønder av og til utkommandert til bygningsarbeid på festningene og til transport av varer. Dette ble avløst av skattepålegg (arbeidspenger, vedskatt). Arbeidsplikt på en del embetsgårder, særlig fogde- og prestegårder og på kirkebygningen, holdt seg lenger (se fogdearbeidspenger). Veivedlikeholdet var arbeidsplikt mange steder også i dette århundre. Bøndene hadde lenge skyssplikt (skyssferd), uten vederlag (friskyss) når det gjaldt embetsmenn og adelige, og ellers mot betaling. | '''II'''. I ytelser til staten: I 1500- og 1600-årene ble bønder av og til utkommandert til bygningsarbeid på festningene og til transport av varer. Dette ble avløst av skattepålegg ([[Leksikon:arbeidspenger|arbeidspenger]], vedskatt). Arbeidsplikt på en del embetsgårder, særlig fogde- og prestegårder og på kirkebygningen, holdt seg lenger (se [[Leksikon:fogdearbeidspenger|fogdearbeidspenger]]). Veivedlikeholdet var arbeidsplikt mange steder også i dette århundre. Bøndene hadde lenge skyssplikt (skyssferd), uten vederlag (friskyss) når det gjaldt embetsmenn og adelige, og ellers mot betaling. | ||
'''III'''. Bøndenes arbeidsplikt for bergverkene, særlig kjøring av kull og ved, kunne gjelde hva enten verket var i kronens eller privatfolks eie, men skyldes trolig at bergverksdrift i utgangspunktet var forbeholdt staten. Arbeidet var betalt, og som pliktarbeid ble det svekket på 1700-tallet. {{sign|K.J.}} | '''III'''. Bøndenes arbeidsplikt for bergverkene, særlig kjøring av kull og ved, kunne gjelde hva enten verket var i kronens eller privatfolks eie, men skyldes trolig at bergverksdrift i utgangspunktet var forbeholdt staten. Arbeidet var betalt, og som pliktarbeid ble det svekket på 1700-tallet. {{sign|K.J.}} |