Leksikon:Arbeidsplikt

Arbeidsplikt.

I. I jordleieforhold: Leilendinger hadde i alminnelighet ingen arbeidsplikt ut over plikten til å transportere sin egen landskyld og til å skysse jordeieren eller hans ombudsmann. For begge deler ble det satt grenser i Christian 5.s norske lov (3–14, artikkel 17–19), og skyssplikten ble senere gjerne omgjort til en avgift. En del av adelens leilendinger måtte imidlertid gjøre ukedagsarbeid på setegården (se ukedagsbønder). Leilend­inger under kronen kunne i 1500- og 1600-årene være pålagt noe arbeidsplikt på kongens avlsgårder, like­ledes klosterleilendingene på klosterets eget gårdsbruk. Denne arbeidsplikten kunne erstattes av arbeidspenger. Arbeidsplikt var derimot et viktig innslag i mye av den godsdriften som ennå fantes i forrige århundre. Men den besto sjelden i gårdsarbeid, helst i bruksarbeid (skogsdrift, kulldrift, kjøring, fløting), og ble oftest betalt etter faste satser. Om husmenns arbeidsplikt hos husbonden, se husmann.

II. I ytelser til staten: I 1500- og 1600-årene ble bønder av og til utkommandert til bygningsarbeid på festningene og til transport av varer. Dette ble avløst av skattepålegg (arbeidspenger, vedskatt). Arbeidsplikt på en del embetsgårder, særlig fogde- og prestegårder og på kirkebygningen, holdt seg lenger (se fogdearbeidspenger). Veivedlikeholdet var arbeidsplikt mange steder også i dette århundre. Bøndene hadde lenge skyssplikt (skyssferd), uten vederlag (friskyss) når det gjaldt embetsmenn og adelige, og ellers mot betaling.

III. Bøndenes arbeidsplikt for bergverkene, særlig kjøring av kull og ved, kunne gjelde hva enten verket var i kronens eller privatfolks eie, men skyldes trolig at bergverksdrift i utgangspunktet var forbeholdt staten. Arbeidet var betalt, og som pliktarbeid ble det svekket på 1700-tallet. K.J.

Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800 Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur

Denne artikkelen, med evt. tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den er publisert på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm Akademisk. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen Damm Akademisk.