Leksikon:Ard: Forskjell mellom sideversjoner

[[Bilde:NHL021 1.jpg|thumb|Oppe: Toten-ard<br />Nede: Hedmarksard]]

[[Bilde:NHL021 2.jpg|thumb|Oppe: Grindard.<br />Nede: Firesidig ard]]

'''Ard''' ({{gno.}} ar∂r, {{m.}}, {{lat.}} aratrum), åkerredskap. Arden består av en jordgående såle med jernbeslag på spissen (kalt skjær eller veksne, vangsne, gno. vangsni, m.), en ås med trekkfeste og et styre. I motsetning til ''[[Leksikon:plog|plog]]'' (s.d.) har ard som regel ikke ristil og veltefjøler. Sett ovenfra er arden symmetrisk; den velter jorden til begge sider.

I Norge var det fram til ca. 1800 i bruk to tradisjonelle ardtyper. Krok-ard (fig. a, også kalt kne-ard eller Toten-ard) var vanlig på Østlandet vest for Mjøsa og i deler av Trøndelag og Vestlandet. Åsen var kraftig og sterkt krummet, og både såle og styre var tappet inn i den. Formen på styret varierte lokalt. Mellom såle og ås var det plassert en avstivende (jern)tein. På Toten ble denne ardtypen iblant kalt grind-ard. Betegnelsen viste til skåkfestet som her var formet som en grind og lagt oppå åsen.

Spa-ard (fig. b) var alminnelig brukt i de østre delene av Østlandet. I fagterminologien blir den derfor ofte kalt Hedmarks-ard. Typen har en nesten rett ås som er tappet inn i styret. På 1800-tallet, og kanskje tidligere, forekom dessuten grind-ard (fig. c) og såkalt firesidig ard (fig. d). Den førstnevnte var i bruk bl.a. på Jæren og i Gudbrandsdalen, den andre i traktene rundt Oslofjorden, dvs. i begge tilfeller utenfor de tradisjonelle ardområdene i Norge. Disse nyere ardtypene var gjerne utstyrt med både ristil og veltefjøler, og konstruksjonen iøvrig lå nær opptil den stedegne plogtypen.

[[Kategori:Landbruksredskaper|{{PAGENAME}}]]