Veiledere, Administratorer
20 126
redigeringer
mIngen redigeringsforklaring |
(lenke) |
||
(5 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
[[Bilde:NHL021 1.jpg|thumb|Oppe: | [[Bilde:NHL021 1.jpg|thumb|Oppe: Figur a: Toten-ard<br />Nede: Figur b: Hedmarksard<br />Ill.: {{sign|K.R.}}]] | ||
[[Bilde:NHL021 2.jpg|thumb|Oppe: | [[Bilde:NHL021 2.jpg|thumb|Oppe: Figur c: Grindard.<br />Nede: Figur d: Firesidig ard<br />Ill.: {{sign|K.R.}}]] | ||
'''Ard''' ({{gno.}} ar∂r, {{m.}}, {{lat.}} aratrum), åkerredskap. Arden består av en jordgående såle med jernbeslag på spissen (kalt skjær eller veksne, vangsne, | '''Ard''' ({{gno.}} ''ar∂r'', {{m.}}, {{lat.}} ''aratrum''), åkerredskap. Arden består av en jordgående såle med jernbeslag på spissen (kalt skjær eller veksne, vangsne, gammelnorsk ''vangsni'', m.), en ås med trekkfeste og et styre. I motsetning til ''[[Leksikon:plog|plog]]'' (se dette) har ard som regel ikke ristil og veltefjøler. Sett ovenfra er arden symmetrisk; den velter jorden til begge sider. | ||
I Norge var det fram til ca. 1800 i bruk to tradisjonelle ardtyper. Krok-ard ( | I Norge var det fram til ca. 1800 i bruk to tradisjonelle ardtyper. Krok-ard (figur a, også kalt kne-ard eller Toten-ard) var vanlig på [[Østlandet]] vest for Mjøsa og i deler av [[Trøndelag]] og [[Vestlandet]]. Åsen var kraftig og sterkt krummet, og både såle og styre var tappet inn i den. Formen på styret varierte lokalt. Mellom såle og ås var det plassert en avstivende (jern)tein. På [[Toten]] ble denne ardtypen iblant kalt grind-ard. Betegnelsen viste til skåkfestet som her var formet som en grind og lagt oppå åsen. | ||
Spa-ard ( | Spa-ard (figur b) var alminnelig brukt i de østre delene av Østlandet. I fagterminologien blir den derfor ofte kalt [[Hedmark|Hedmarks]]-ard. Typen har en nesten rett ås som er tappet inn i styret. På 1800-tallet, og kanskje tidligere, forekom dessuten grind-ard (figur c) og såkalt firesidig ard (figur d). Den førstnevnte var i bruk blant annet på [[Jæren]] og i [[Gudbrandsdalen]], den andre i traktene rundt [[Oslofjorden]], det vil si i begge tilfeller utenfor de tradisjonelle ardområdene i Norge. Disse nyere ardtypene var gjerne utstyrt med både ristil og veltefjøler, og konstruksjonen iøvrig lå nær opptil den stedegne plogtypen. | ||
I det tradisjonelle åkerbruket hadde arden flere funksjoner. Den ble brukt til å bryte opp gammel åker med, til bearbeiding av åkeren og innblanding av gjødsel, til å mylde ned såkornet med og til ugrasbekjempelse på åker som lå i trede. Ofte forekom det arder av forskjellig størrelse på en gård, en større til åkerbearbeiding (kalt fast-ard i [[Sogn]], brøtnings-ard på Hedmark) og en mindre til mylding (så-ard, Sogn). | |||
Fordi den var så lett å håndtere, var arden et særlig velegnet redskap på små og uregelmessige åkerteiger. I tung og leiret jord var den mindre egnet. Da potetdyrkingen kom i gang cirka 1800 fikk arden en ny, viktig funksjon som hyppeplog. {{sign|H.W.}} | |||
{{nhl}} | {{nhl}} | ||
{{DEFAULTSORT:{{PAGENAME}}}} | |||
[[kategori:landbruksutstyr]] |