Leksikon:Ard: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
(lenke)
m (Teksterstatting – «{{lat.}}» til «latin»)
Linje 1: Linje 1:
[[Bilde:NHL021 1.jpg|thumb|Oppe: Figur a: Toten-ard<br />Nede: Figur b: Hedmarksard<br />Ill.: {{sign|K.R.}}]]
[[Bilde:NHL021 1.jpg|thumb|Oppe: Figur a: Toten-ard<br />Nede: Figur b: Hedmarksard<br />Ill.: {{sign|K.R.}}]]
[[Bilde:NHL021 2.jpg|thumb|Oppe: Figur c: Grindard.<br />Nede: Figur d: Firesidig ard<br />Ill.: {{sign|K.R.}}]]
[[Bilde:NHL021 2.jpg|thumb|Oppe: Figur c: Grindard.<br />Nede: Figur d: Firesidig ard<br />Ill.: {{sign|K.R.}}]]
'''Ard''' ({{gno.}} ''ar∂r'', {{m.}}, {{lat.}} ''aratrum''), åkerredskap. Arden består av en jordgående såle med jernbeslag på spissen (kalt skjær eller veksne, vangsne, gammelnorsk ''vangsni'', m.), en ås med trekkfeste og et styre. I motsetning til ''[[Leksikon:plog|plog]]'' (se dette) har ard som regel ikke ristil og veltefjøler. Sett ovenfra er arden symmetrisk; den velter jorden til begge sider.
'''Ard''' ({{gno.}} ''ar∂r'', {{m.}}, [[latin]] ''aratrum''), åkerredskap. Arden består av en jordgående såle med jernbeslag på spissen (kalt skjær eller veksne, vangsne, gammelnorsk ''vangsni'', m.), en ås med trekkfeste og et styre. I motsetning til ''[[Leksikon:plog|plog]]'' (se dette) har ard som regel ikke ristil og veltefjøler. Sett ovenfra er arden symmetrisk; den velter jorden til begge sider.


I Norge var det fram til ca. 1800 i bruk to tradisjonelle ardtyper. Krok-ard (figur a, også kalt kne-ard eller Toten-ard) var vanlig på [[Østlandet]] vest for Mjøsa og i deler av [[Trøndelag]] og [[Vestlandet]]. Åsen var kraftig og sterkt krummet, og både såle og styre var tappet inn i den. Formen på styret varierte lokalt. Mellom såle og ås var det plassert en avstivende (jern)tein. På [[Toten]] ble denne ardtypen iblant kalt grind-ard. Betegnelsen viste til skåkfestet som her var formet som en grind og lagt oppå åsen.
I Norge var det fram til ca. 1800 i bruk to tradisjonelle ardtyper. Krok-ard (figur a, også kalt kne-ard eller Toten-ard) var vanlig på [[Østlandet]] vest for Mjøsa og i deler av [[Trøndelag]] og [[Vestlandet]]. Åsen var kraftig og sterkt krummet, og både såle og styre var tappet inn i den. Formen på styret varierte lokalt. Mellom såle og ås var det plassert en avstivende (jern)tein. På [[Toten]] ble denne ardtypen iblant kalt grind-ard. Betegnelsen viste til skåkfestet som her var formet som en grind og lagt oppå åsen.