Veiledere, Administratorer
114 951
redigeringer
m
Teksterstatting – «{{gno.}}» til «norrønt»
m (Teksterstatting – «{{ty.}}» til «tysk») |
m (Teksterstatting – «{{gno.}}» til «norrønt») |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Armbrøst''' ([[tysk]] ''armbrust'', [[latin]] ''arbalista''), også kalt ''låsbue'' ( | '''Armbrøst''' ([[tysk]] ''armbrust'', [[latin]] ''arbalista''), også kalt ''låsbue'' ([[norrønt]] ''lásbogi''), ''stålbue'', ''hornbue'' og ''flitsbue'', håndskytevåpen som besto av et treskjefte med anleggskanal for pilen. (Mot slutten av [[middelalderen]] ble det også konstruert armbrøster med løp, og til disse brukte man kuler istedenfor piler.) Tvers over skjeftets frampart var det festet en bue av tre, horn eller stål. Det trengtes et spesielt redskap, en slags opptrekkermekanisme, for å spenne buen (se [[Leksikon:krihake|''krihake'']]); håndkraft var ikke tilstrekkelig. Foran på armbrøsten var det gjerne anbrakt en bøyle til å sette foten i under spenning av buen. Buestrengen ble festet til en bevegelig bolt som ble utløst ved hjelp av en avtrekker. På 1500-tallet ble det utviklet mange forskjellige og sinnrike spenn- og låsemekanismer. Armbrøsten var kjent for sin skuddsikkerhet og gjennomslagskraft, men våpenet var langsomt å betjene. Det fantes også store armbrøster som var konstruert for stativ, og som ble trukket opp ved hjelp av et vindespill. | ||
Armbrøsten har vært brukt i middelhavslandene siden oldtiden, og nevnes også i forbindelse med de germanske [[folkevandringstiden|folkevandringene]] på 400–500-tallet, og fra De britiske øyer på 700-tallet. Det er ukjent når armbrøsten ble introdusert i Norden, men tradisjonen nevner armbrøster i forbindelse med [[Sigurd Jorsalfar]] tidlig på 1100-tallet, og senere i forbindelse med [[kong Sverre]]. Omtrent samtidig omtales også armbrøster i Danmark, og i [[Magnus Lagabøtes Hirdskrå]] (1270-årene) regnes armbrøsten blant [[skutilsvein]]enes håndvåpen (NglL II s. 427). Det var imidlertid 1300–1400-tallet som skulle bli armbrøstens store tid som krigsvåpen i Norden. Etter at ildvåpnene hadde overtatt som de vanligste krigsvåpen i andre halvdel av 1500-tallet fortsatte armbrøster å bli brukt som jaktvåpen helt inn på 1800-tallet, blant annet ved [[hvalfangst]]. [[Leksikon:samer|Samene]] brukte en enkel armbrøst kalt horn- eller flitsbue, med stumpe piler uten jern, til pelsdyrfangst. {{sign|S.I.}} | Armbrøsten har vært brukt i middelhavslandene siden oldtiden, og nevnes også i forbindelse med de germanske [[folkevandringstiden|folkevandringene]] på 400–500-tallet, og fra De britiske øyer på 700-tallet. Det er ukjent når armbrøsten ble introdusert i Norden, men tradisjonen nevner armbrøster i forbindelse med [[Sigurd Jorsalfar]] tidlig på 1100-tallet, og senere i forbindelse med [[kong Sverre]]. Omtrent samtidig omtales også armbrøster i Danmark, og i [[Magnus Lagabøtes Hirdskrå]] (1270-årene) regnes armbrøsten blant [[skutilsvein]]enes håndvåpen (NglL II s. 427). Det var imidlertid 1300–1400-tallet som skulle bli armbrøstens store tid som krigsvåpen i Norden. Etter at ildvåpnene hadde overtatt som de vanligste krigsvåpen i andre halvdel av 1500-tallet fortsatte armbrøster å bli brukt som jaktvåpen helt inn på 1800-tallet, blant annet ved [[hvalfangst]]. [[Leksikon:samer|Samene]] brukte en enkel armbrøst kalt horn- eller flitsbue, med stumpe piler uten jern, til pelsdyrfangst. {{sign|S.I.}} | ||