322 982
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Bergamtet''', også kalt overbergamtet, fra [[1654]] det sentrale innenlandske styringsorgan for den norske bergverksnæring. Bergamtet, som fikk sete i [[Kristiania]], var innrettet som et kollegium, et organisasjonsprinsipp som også ble lagt til grunn ved oppbyggingen av den nye dansk-norske sentralforvaltningen etter eneveldets innførelse i [[1660]]. Bergamtet besto av '' | '''Bergamtet''', også kalt overbergamtet, fra [[1654]] det sentrale innenlandske styringsorgan for den norske bergverksnæring. Bergamtet, som fikk sete i [[Kristiania]], var innrettet som et kollegium, et organisasjonsprinsipp som også ble lagt til grunn ved oppbyggingen av den nye dansk-norske sentralforvaltningen etter eneveldets innførelse i [[1660]]. Bergamtet besto av ''berghauptmannen'' som formann og åtte andre bergembetsmenn. Bergamtet fikk både dømmende og administrativ myndighet (se ''[[Leksikon:bergverksjurisdiksjon|bergverksjurisdiksjon]]''), og dets fremste oppgave skulle være å føre tilsyn med bergverksnæringen i Norge og vareta statens interesser. Bergamtet sorterte fra begynnelsen av under ''[[Leksikon:kanselliet|kanselliet]]'' i København. | ||
I 1680-årene ble det opprettet et eget bergamt for det nordafjelske, med samme administrative og judisielle kompetanse som bergamtet i det sønnafjelske. Ved reskr. av 20. des. 1691 ble jurisdiksjonsgrensene mellom de to bergamtene fastsatt (Wessel Berg I s. 227ff.). I 1689 ble bergamtet i Kristiania flyttet til [[Kongsberg]], og det ble utstedt en ny instr. for over- og underbergamtet sønnafjells (Wessel Berg I s. 200ff.). (Den øverste bergverksstyrelsen sønnafjells ble vekselvis kalt overbergamtet og bergamtet, selv om det i prinsippet var sidestilt med kollegiet nordafjells.) Underbergamtet på Kongsberg skulle bestå av bergforvalteren som formann, to ''[[Leksikon:gesvornere|gesvornere]]'' (s.d.), en overstiger (se ''[[Leksikon:stiger|stiger]]'') fra den gruva hvis forhold skulle behandles, hytteinspektøren, ''[[Leksikon:einfahreren|einfahreren]]'' (s.d.), probermesteren (se ''[[Leksikon:guardein|guardein]]''), pukkstigeren (se ''[[Leksikon:stiger|stiger]]'') og to smeltere. Underbergamtet skulle holde regelmessige møter og drøfte den daglige driften ved verket på Kongsberg, men skulle også fungere som underrett for bergverksjurisdiksjonen sønnafjells. | I 1680-årene ble det opprettet et eget bergamt for det nordafjelske, med samme administrative og judisielle kompetanse som bergamtet i det sønnafjelske. Ved reskr. av 20. des. 1691 ble jurisdiksjonsgrensene mellom de to bergamtene fastsatt (Wessel Berg I s. 227ff.). I 1689 ble bergamtet i Kristiania flyttet til [[Kongsberg]], og det ble utstedt en ny instr. for over- og underbergamtet sønnafjells (Wessel Berg I s. 200ff.). (Den øverste bergverksstyrelsen sønnafjells ble vekselvis kalt overbergamtet og bergamtet, selv om det i prinsippet var sidestilt med kollegiet nordafjells.) Underbergamtet på Kongsberg skulle bestå av bergforvalteren som formann, to ''[[Leksikon:gesvornere|gesvornere]]'' (s.d.), en overstiger (se ''[[Leksikon:stiger|stiger]]'') fra den gruva hvis forhold skulle behandles, hytteinspektøren, ''[[Leksikon:einfahreren|einfahreren]]'' (s.d.), probermesteren (se ''[[Leksikon:guardein|guardein]]''), pukkstigeren (se ''[[Leksikon:stiger|stiger]]'') og to smeltere. Underbergamtet skulle holde regelmessige møter og drøfte den daglige driften ved verket på Kongsberg, men skulle også fungere som underrett for bergverksjurisdiksjonen sønnafjells. | ||