Leksikon:Bergamtet

Bergamtet, også kalt overbergamtet, fra 1654 det sentrale innenlandske styringsorgan for den norske bergverksnæring. Bergamtet, som fikk sete i Kristiania, var innrettet som et kollegium, et organisasjonsprinsipp som også ble lagt til grunn ved oppbyggingen av den nye dansk-norske sentralforvaltningen etter eneveldets innførelse i 1660. Bergamtet besto av berghauptmannen som formann og åtte andre bergembetsmenn. Bergamtet fikk både dømmende og administrativ myndighet (se bergverksjurisdiksjon), og dets fremste oppgave skulle være å føre tilsyn med bergverksnæringen i Norge og vareta statens interesser. Bergamtet sorterte fra begynnelsen av under kanselliet i Køben­havn.

I 1680-årene ble det opprettet et eget bergamt for det nordafjelske, med samme administrative og judisielle kompetanse som bergamtet i det sønnafjelske. Ved reskript av 20. desember 1691 ble jurisdiksjonsgrensene mellom de to bergamtene fastsatt (Wessel Berg I s. 227ff.). I 1689 ble bergamtet i Kristiania flyttet til Kongsberg, og det ble utstedt en ny instruks for over- og underbergamtet sønnafjells (Wessel Berg I s. 200ff.). (Den øverste bergverksstyrelsen sønnafjells ble vekselvis kalt overbergamtet og bergamtet, selv om det i prinsippet var sidestilt med kollegiet nordafjells.) Underbergamtet på Kongsberg skulle bestå av bergforvalteren som formann, to gesvornere (se dette), en overstiger (se stiger) fra den gruva hvis forhold skulle behandles, hytte­inspektøren, einfahreren (se dette), probermesteren (se guardein), pukkstigeren (se stiger) og to smeltere. Underbergamtet skulle holde regelmessige møter og drøfte den daglige driften ved verket på Kongsberg, men skulle også fungere som underrett for bergverksjurisdiksjonen sønnafjells.

Overbergamtet skulle være sammensatt av berghauptmannen som formann, to bergråder, overbergamtsforvalteren, bergmesteren, en gesvorner, einfahreren, hytteinspektøren, fire overstigere og pukkstigeren. Også overbergamtet skulle møtes ukentlig og drøfte driftsplaner og ellers fallende saker ang. bergverksnæringen. Bergamtet hadde til en viss grad overtilsyn med de private bergverkene, selv om forholdet her ikke var helt klart.

Berghauptmannen var den øverste embetsmann innen det norske bergvesenet. Allerede i 1643, før opprettelsen av bergamtet, var det blitt utnevnt en overberghauptmann i Norge med landsomfattende myndighet. Samtidig var det blitt tilsatt en mer underordnet berghauptmann nordafjells, som i 1653 ble erstattet av en såkalt bergmester. Berghauptmannen sønnafjells kunne imidlertid fortsatt bli kalt overberghauptmann, og hans stilling ga bergamtet på Kongsberg (fra 1689) en viss forrang foran bergamtet nordafjells. Berghauptmannen kunne utstede reglement, men dette måtte godkjennes av overbergamtet. Han skulle personlig føre tilsyn med bergverksdriften sønnafjells og likeledes kontrollere bergembetsmennene. Det var berghauptmannens oppgave å iverksette kongens bud eller bergamtets vedtak, og han skulle føre driftsregnskaper. Berghauptmannen skulle presidere i bergretten nordafjells når han var til stede; i hans fravær skulle den eldste av bergrådene presidere.

Instruks av 1689 ga stattholderen (se dette) overtilsynet med bergverksnæringen i Norge. Bergverksadministrasjonen ble underlagt rentekammeret i København, i årene 1771–1773 sorterte den ­under det såkalte Norske Kammer – en egen ­av­­­­­deling av rentekammeret, og 1773–1791 lå bergverksnæringen under et eget bergverksdirektorium i København (Fogtman VI, 1 s. 393 og 394ff., VI, 6 s. 14). Bergverksdirektoriet sorterte igjen under finanskollegiet. Fra 1791 ble bergverks­administrasjonen på nytt overført til rentekammeret.

Overbergamtet på Kongsberg med berghauptmannen i spissen var samtidig magistrat (se dette) for Kongsberg by, og bergamtet hadde også stor innflytelse over skogforvaltningen (jamfør skogvesen). Ved reskript av 13. april 1812 ble bergamtet nordafjells opphevet, og alle dets saker ble overført til overbergamtet på Kongsberg. Likeledes ble bergamtetsrettene både sønna- og nordafjells avskaffet, mens overbergamtet som domstol for et begrenset saksområde besto fram til 1830. Som administrativt kollegium ble overbergamtet opphevet alt i 1816 og erstattet av en direksjon for Kongsberg sølvverk.

Berghauptmannsembetet med tilhørende magistratsfunksjoner på Kongsberg var blitt opphevet i 1814. I 1812 ble Norge delt inn i tre bergmesterdistrikt: det vestre sønnafjelske, det østre sønnafjelske og det nordafjelske, med hver sin bergmester og en gesvorner. (Det siste embetet forsvant imidlertid snart.) To nye bergmesterdistrikter, Tromsø og Finnmark, ble opprettet i henholdsvis 1885 og 1906. S.I.

Se også

• Embeter ved Overbergamtet.

Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800 Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur

Denne artikkelen, med evt. tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den er publisert på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm Akademisk. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen Damm Akademisk.