Sideversjon per 5. jun. 2008 kl. 22:25 av Cnyborg(samtale | bidrag)(Ny side: Bergamtet, også kalt overbergamtet, fra 1654 det sentrale innenlandske styringsorgan for den norske bergverksnæring. B., som fikk sete i Kristiania, var innrettet som et kollegium, et org...)
Bergamtet, også kalt overbergamtet, fra 1654 det sentrale innenlandske styringsorgan for den norske bergverksnæring. B., som fikk sete i Kristiania, var innrettet som et kollegium, et organisasjonsprinsipp som også ble lagt til grunn ved oppbyggingen av den nye dansk-norske sentralforvaltningen etter eneveldets innførelse i 1660. B. besto av berghauptmannen som formann og åtte andre bergembetsmenn. B. fikk både dømmende og administrativ myndighet (se bergverksjurisdiksjon), og dets fremste oppgave skulle være å føre tilsyn med bergverksnæringen i Norge og vareta statens interesser. B. sorterte fra begynnelsen av under kanselliet i København.
I 1680-årene ble det opprettet et eget b. for det nordafjelske, med samme administrative og judisielle kompetanse som b. i det sønnafjelske. Ved reskr. av 20. des. 1691 ble jurisdiksjonsgrensene mellom de to b. fastsatt (Wessel Berg I s. 227ff.). I 1689 ble b. i Kristiania flyttet til Kongsberg, og det ble utstedt en ny instr. for over- og under-b. sønnafjells (Wessel Berg I s. 200ff.). (Den øverste bergverksstyrelsen sønnafjells ble vekselvis kalt over-b. og b., selv om det i prinsippet var sidestilt med kollegiet nordafjells.) Under-b. på Kongsberg skulle bestå av bergforvalteren som formann, to gesvornere (s.d.), en overstiger (se stiger) fra den gruva hvis forhold skulle behandles, hytteinspektøren, einfahreren (s.d.), probermesteren (se guardein), pukkstigeren (se stiger) og to smeltere. Under-b. skulle holde regelmessige møter og drøfte den daglige driften ved verket på Kongsberg, men skulle også fungere som underrett for bergverksjurisdiksjonen sønnafjells.
Over-b. skulle være sammensatt av berghauptmannen som formann, to bergråder, overbergamtsforvalteren, bergmesteren, en gesvorner, einfahreren, hytteinspektøren, fire overstigere og pukkstigeren. Også over-b. skulle møtes ukentlig og drøfte driftsplaner og ellers fallende saker ang. bergverksnæringen. B. hadde til en viss grad overtilsyn med de private bergverkene, selv om forholdet her ikke var helt klart.
Berghauptmannen var den øverste embetsmann innen det norske bergvesenet. Allerede i 1643, før opprettelsen av b., var det blitt utnevnt en overberghauptmann i Norge med landsomfattende myndighet. Samtidig var det blitt tilsatt en mer underordnet berghauptmann nordafjells, som i 1653 ble erstattet av en såkalt bergmester. Berghauptmannen sønnafjells kunne imidlertid fortsatt bli kalt overberghauptmann, og hans stilling ga b. på Kongsberg (fra 1689) en viss forrang foran b. nordafjells. Berghauptmannen kunne utstede reglement, men dette måtte godkjennes av over-b. Han skulle personlig føre tilsyn med bergverksdriften sønnafjells og likeledes kontrollere bergembetsmennene. Det var berghauptmannens oppgave å iverksette kongens bud eller b.s vedtak, og han skulle føre driftsregnskaper. Berghauptmannen skulle presidere i bergretten nordafjells når han var til stede; i hans fravær skulle den eldste av bergrådene presidere.
Instr. av 1689 ga stattholderen (s.d.) overtilsynet med bergverksnæringen i Norge. Bergverksadministrasjonen ble underlagt rentekammeret i København, i årene 1771–1773 sorterte den under det såkalte Norske Kammer – en egen avdeling av rentekammeret, og 1773–1791 lå bergverksnæringen under et eget bergverksdirektorium i København (Fogtman VI, 1 s. 393 og 394ff., VI, 6 s. 14). Bergverksdirektoriet sorterte igjen under finanskollegiet. Fra 1791 ble bergverksadministrasjonen på nytt overført til rentekammeret.
Over-b. på Kongsberg med berghauptmannen i spissen var samtidig magistrat (s.d.) for Kongsberg by, og b. hadde også stor innflytelse over skogforvaltningen (jf. skogvesen). Ved reskr. av 13. apr. 1812 ble b. nordafjells opphevet, og alle dets saker ble overført til over-b. på Kongsberg. Likeledes ble b.rettene både sønna- og nordafjells avskaffet, mens over-b. som domstol for et begrenset saksområde besto fram til 1830. Som administrativt kollegium ble over-b. opphevet alt i 1816 og erstattet av en direksjon for Kongsberg sølvverk.
Berghauptmannsembetet med tilhørende magistratsfunksjoner på Kongsberg var blitt opphevet i 1814. I 1812 ble Norge delt inn i tre bergmesterdistrikt: det vestre sønnafjelske, det østre sønnafjelske og det nordafjelske, med hver sin bergmester og en gesvorner. (Det siste embetet forsvant imidlertid snart.) To nye bergmesterdistrikter, Tromsø og Finnmark, ble opprettet i henholdsvis 1885 og 1906. S.I.
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
