Leksikon:Borgerskap: Forskjell mellom sideversjoner

m
Teksterstatting – «{{lat.}}» til «latin»
(korr.)
m (Teksterstatting – «{{lat.}}» til «latin»)
Linje 1: Linje 1:
'''Borgerskap''' brukes både om ''borgerrett'' ({{lat.}} ''jus civitatis''), det vil si de rettsforhold som ga en person status av borger i en by, og som sosial gruppebetegnelse, det vil si fellesbetegnelse på alle borgere i landet (borgerstanden) eller i en [[by]].
'''Borgerskap''' brukes både om ''borgerrett'' ([[latin]] ''jus civitatis''), det vil si de rettsforhold som ga en person status av borger i en by, og som sosial gruppebetegnelse, det vil si fellesbetegnelse på alle borgere i landet (borgerstanden) eller i en [[by]].


'''I.''' Borgerskap gjorde innehaveren delaktig i byens privilegier samtidig som vedkommende påtok seg fellesskapets plikter, ''de borgerlige pålegg''. Gjennom borgerskap fikk vedkommende blant annet lovlig atkomst til å drive såkalt borgerlig næring, han ble stilt under byens lov og ble valgbar til byens tillitsverv. I Norge forekommer begrepet borgerskap første gang i en udatert retterbot for Bergen fra [[Håkon V]]’s tid. Der heter det at ingen kan få drive næring i byen før de har vært for lagmannen og rådmennene og fått borgerskap, sverget staden troskap og blitt innskrevet i stadsboken (''NglL'' III s. 211). Senere stilles et tilsvarende krav om borgerskap i [[Oslo]]s privilegier av [[1346]] og [[1358]]. Borgerskap kan således sies å være et [[senmiddelalderen|senmiddelalderfenomen]], som dels henger sammen med utenlandsk innflytelse, dels med de norske byenes omdannelse til kommuner.
'''I.''' Borgerskap gjorde innehaveren delaktig i byens privilegier samtidig som vedkommende påtok seg fellesskapets plikter, ''de borgerlige pålegg''. Gjennom borgerskap fikk vedkommende blant annet lovlig atkomst til å drive såkalt borgerlig næring, han ble stilt under byens lov og ble valgbar til byens tillitsverv. I Norge forekommer begrepet borgerskap første gang i en udatert retterbot for Bergen fra [[Håkon V]]’s tid. Der heter det at ingen kan få drive næring i byen før de har vært for lagmannen og rådmennene og fått borgerskap, sverget staden troskap og blitt innskrevet i stadsboken (''NglL'' III s. 211). Senere stilles et tilsvarende krav om borgerskap i [[Oslo]]s privilegier av [[1346]] og [[1358]]. Borgerskap kan således sies å være et [[senmiddelalderen|senmiddelalderfenomen]], som dels henger sammen med utenlandsk innflytelse, dels med de norske byenes omdannelse til kommuner.