322 969
redigeringer
m
Teksterstatting – «{{lat.}}» til «latin»
(korr.) |
m (Teksterstatting – «{{lat.}}» til «latin») |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Borgerskap''' brukes både om ''borgerrett'' ( | '''Borgerskap''' brukes både om ''borgerrett'' ([[latin]] ''jus civitatis''), det vil si de rettsforhold som ga en person status av borger i en by, og som sosial gruppebetegnelse, det vil si fellesbetegnelse på alle borgere i landet (borgerstanden) eller i en [[by]]. | ||
'''I.''' Borgerskap gjorde innehaveren delaktig i byens privilegier samtidig som vedkommende påtok seg fellesskapets plikter, ''de borgerlige pålegg''. Gjennom borgerskap fikk vedkommende blant annet lovlig atkomst til å drive såkalt borgerlig næring, han ble stilt under byens lov og ble valgbar til byens tillitsverv. I Norge forekommer begrepet borgerskap første gang i en udatert retterbot for Bergen fra [[Håkon V]]’s tid. Der heter det at ingen kan få drive næring i byen før de har vært for lagmannen og rådmennene og fått borgerskap, sverget staden troskap og blitt innskrevet i stadsboken (''NglL'' III s. 211). Senere stilles et tilsvarende krav om borgerskap i [[Oslo]]s privilegier av [[1346]] og [[1358]]. Borgerskap kan således sies å være et [[senmiddelalderen|senmiddelalderfenomen]], som dels henger sammen med utenlandsk innflytelse, dels med de norske byenes omdannelse til kommuner. | '''I.''' Borgerskap gjorde innehaveren delaktig i byens privilegier samtidig som vedkommende påtok seg fellesskapets plikter, ''de borgerlige pålegg''. Gjennom borgerskap fikk vedkommende blant annet lovlig atkomst til å drive såkalt borgerlig næring, han ble stilt under byens lov og ble valgbar til byens tillitsverv. I Norge forekommer begrepet borgerskap første gang i en udatert retterbot for Bergen fra [[Håkon V]]’s tid. Der heter det at ingen kan få drive næring i byen før de har vært for lagmannen og rådmennene og fått borgerskap, sverget staden troskap og blitt innskrevet i stadsboken (''NglL'' III s. 211). Senere stilles et tilsvarende krav om borgerskap i [[Oslo]]s privilegier av [[1346]] og [[1358]]. Borgerskap kan således sies å være et [[senmiddelalderen|senmiddelalderfenomen]], som dels henger sammen med utenlandsk innflytelse, dels med de norske byenes omdannelse til kommuner. | ||