323 412
redigeringer
(Ny side: Branntakst. Forordn. av 18. aug. 1767 påbød brannforsikring for huseiere i byene og ga samtidig huseiere på landet anledning til å tegne forsikring. Husene skulle takseres av tre menn, ...) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
Branntakst. Forordn. av 18. aug. 1767 påbød brannforsikring for huseiere i byene og ga samtidig huseiere på landet anledning til å tegne forsikring. Husene skulle takseres av tre menn, oppnevnt av magistraten (s.d.) og med byskriveren (s.d.) som sekretær. Lov av 19. aug. 1845 bestemte at rådstueskriveren (s.d.) skulle forestå takstforretningene i byene, og lensmannen (s.d.) på landet (ved overtakst: sorenskriveren). | '''Branntakst'''. Forordn. av 18. aug. [[1767]] påbød brannforsikring for huseiere i byene og ga samtidig huseiere på landet anledning til å tegne forsikring. Husene skulle takseres av tre menn, oppnevnt av ''[[Leksikon:magistraten|magistraten]]'' (s.d.) og med ''[[Leksikon:byskriveren|byskriveren]]'' (s.d.) som sekretær. Lov av 19. aug. [[1845]] bestemte at ''[[Leksikon:rådstueskriveren|rådstueskriveren]]'' (s.d.) skulle forestå takstforretningene i byene, og ''[[Leksikon:lensmannen|lensmannen]]'' (s.d.) på landet (ved overtakst: ''[[Leksikon:sorenskriveren|sorenskriveren]]''). Branntakstprotokollene gir rike bygningshistoriske opplysninger, for bygårder og embetsgårder på landet etter midten av 1700-tallet og framover, for bondegårder først noen tiår senere. Inntil 1845 ble branntakstforretningene innført i sorenskriverens protokoller, deretter i lensmannsprotokollene. Originalprotokollene er å finne i lensmannsarkivene, noen i [[statsarkivene]], protokoller fra før ca. 1850 også i [[Riksarkivet]]. [[Norsk Folkemuseum]], Bygdøy, har en del utskrifter. {{sign|H.W.}}/{{sign|S.I.}} | ||
{{nhl}} | {{nhl}} | ||
[[Kategori:Brannvesen|{{PAGENAME}}]] | |||
[[Kategori:Offentlig forvaltning|{{PAGENAME}}]] |
redigeringer