Leksikon:Branntakst
Branntakst. Forordning av 18. august 1767 påbød brannforsikring for huseiere i byene og ga samtidig huseiere på landet anledning til å tegne forsikring. Husene skulle takseres av tre menn, oppnevnt av magistraten (se dette) og med byskriveren (se dette) som sekretær. Lov av 19. august 1845 bestemte at rådstueskriveren (se dette) skulle forestå takstforretningene i byene, og lensmannen (se dette) på landet (ved overtakst: sorenskriveren). Branntakstprotokollene gir rike bygningshistoriske opplysninger, for bygårder og embetsgårder på landet etter midten av 1700-tallet og framover, for bondegårder først noen tiår senere. Inntil 1845 ble branntakstforretningene innført i sorenskriverens protokoller, deretter i lensmannsprotokollene. Originalprotokollene er å finne i lensmannsarkivene, noen i statsarkivene, protokoller fra før cirka 1850 også i Riksarkivet. Norsk Folkemuseum, Bygdøy, har en del utskrifter. H.W./S.I.
 |
Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800 Hovedside | Forord | Forkortelser | Forfattere | Artikler | Kilder og litteratur |
 |
Denne artikkelen, med evt. tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den er publisert på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm Akademisk. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen Damm Akademisk. |