Leksikon:Bu f.: Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Legger til {{Bm}}
m (Robot: Legger til {{Bm}})
 
(9 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
Bu, f. (gno. bú∂, f., dansk bod, m.). I. Lite hus, som regel ettroms. B. i denne betydningen har hatt en lang rekke funksjoner, som i skriftlige kilder og i målførene oftest er nærmere angitt ved et forledd. F.eks. kjeller-b. (s.d.), fisker-b. / ror-b. / sjø-b., sove- og oppholdsrom for fiskere i fiske­tiden, av og til kombinert med naust; på strand­steder og i fiskevær langs kysten av Vest- og Nord-Norge har det i nyere tid stått større og mind­re samlinger av slike hus; seter-b./støls-b., hus på setra (stølen), brukt som menneskebolig eller til oppbevaring av seterproduktene; i det ­siste tilfellet kunne det kalles melke-b., men ­denne betegnelsen var også i bruk om et tilsvar­ende hus på gården (se eldhus); salt-b., hus som rommet saltkjelen ved saltkoking (s.d.); øl-b. var enten et hus til oppbevaring av øl eller – i byer og på markeder – til utsalg av øl. Høy-b. betegnet ­oftest ei utløe.
'''Bu,''' ''[[grammatisk kjønn|f.]]'' ([[norrønt]] ''búð'', ''f.'', dansk ''bod'', ''[[grammatisk kjønn|m.]]'').  


II. I Vest-Agder og på Vestlandet var b. eller senge-b. et hus på gården, i hovedtrekkene med samme funksjon som loft (s.d.) andre steder i landet. B. var oftest et ettroms, laftet hus. Over store deler av Vestlandet hadde b. svalgang ved tverrveggen, der inngangsdøra var, og ved begge langsidene. Innvendig var det veggfaste senger ved én eller ved begge langveggene. B. hadde ikke ildsted og derfor heller ikke ljore, men det var vanlig med lysåpninger. B. var gårdens gjestehus og ble utstyrt med glassvindu langt tidligere (1600-tallet) enn stuebygningen. Også klær ble oppbevart på b. I sjeldnere tilfelle forekom den vestlandske b. i to etasjer. Oftest ble det da oppbevart mat i første etasje (funksjon som bur (s.d.)), mens bualoftet var sengerom.
'''I.''' Lite hus, som regel ettroms. Bu i denne betydningen har hatt en lang rekke funksjoner, som i skriftlige kilder og i målførene oftest er nærmere angitt ved et forledd. For eksempel ''[[Leksikon:kjellerbu|kjellerbu]]'' (se dette), ''fiskerbu'' / ''[[rorbu]]'' / ''sjøbu'', sove- og oppholdsrom for fiskere i fiske­tiden, av og til kombinert med [[naust]]; på strand­steder og i [[Leksikon:vær|fiskevær]] langs kysten av Vest- og [[Nord-Norge]] har det i nyere tid stått større og mind­re samlinger av slike hus; ''seterbu''/''stølsbu'', hus på [[seter|setra]] (stølen), brukt som menneskebolig eller til oppbevaring av seterproduktene; i det ­siste tilfellet kunne det kalles ''melkebu'', men ­denne betegnelsen var også i bruk om et tilsvar­ende hus på gården (se ''[[Leksikon:eldhus|eldhus]]''); ''saltbu'', hus som rommet saltkjelen ved ''[[Leksikon:saltkoking|saltkoking]]'' (se dette); ''ølbu'' var enten et hus til oppbevaring av øl eller – i byer og på markeder – til utsalg av øl. ''Høybu'' betegnet ­oftest ei [[Leksikon:løe|utløe]].


På Jæren ble b. i nyere tid (i hvert fall fra 1700-tallet) satt inntil stua og forbundet med den ved hjelp av en midtgang. B. var der alltid i én etasje, men det var ofte lagt himling som ga et loftsrom eller en lem oppunder røstet. På lemmen ble bl.a. kornet oppbevart.
'''II.''' I [[Vest-Agder]] og på [[Vestlandet]] var bu eller sengebu et hus på gården, i hovedtrekkene med samme funksjon som ''[[Leksikon:loft|loft]]'' (se dette) andre steder i landet. Bua var oftest et ettroms, [[lafting|laftet]] hus. Over store deler av Vestlandet hadde bua [[svalgang]] ved tverrveggen, der inngangsdøra var, og ved begge langsidene. Innvendig var det veggfaste senger ved én eller ved begge langveggene. Bua hadde ikke ildsted og derfor heller ikke [[Leksikon:ljore|ljore]], men det var vanlig med lysåpninger. Bua var gårdens gjestehus og ble utstyrt med glassvindu langt tidligere ([[1600-tallet]]) enn stuebygningen. Også klær ble oppbevart på bua. I sjeldnere tilfelle forekom den vestlandske bu i to etasjer. Oftest ble det da oppbevart mat i første etasje (funksjon som ''[[Leksikon:bur|bur]]'' (se dette)), mens ''bualoftet'' var sengerom.


III. flatbygdene østafjells ble betegnelsen b. eller loft-b. brukt om loft (s.d.). Samme terminologi forekom også andre steder, spesielt når første etasje i loftet ikke hovedsakelig var oppbevaringsrom for matvarer.
[[Jæren]] ble bua i nyere tid (i hvert fall fra 1700-tallet) satt inntil stua og forbundet med den ved hjelp av en midtgang. Bua var der alltid i én etasje, men det var ofte lagt himling som ga et loftsrom eller en lem oppunder røstet. På lemmen ble blant annet kornet oppbevart.


IV. Betegnelse på første etasje i loftet, også kalt under-b.
'''III.''' På flatbygdene østafjells ble betegnelsen bu eller loftbu brukt om ''[[Leksikon:loft|loft]]'' (se dette). Samme terminologi forekom også andre steder, spesielt når første etasje i loftet ikke hovedsakelig var oppbevaringsrom for matvarer.


V. Dss. bur (s.d.). H.W.
'''IV.''' Betegnelse på første etasje i loftet, også kalt underbu.
 
'''V.''' Det samme som ''[[Leksikon:bur|bur]]'' (se dette). {{sign|H.W.}}


{{nhl}}
{{nhl}}
{{Bm}}
[[Kategori:Bygninger etter funksjon|{{PAGENAME}}]]