Leksikon:Bu f.

Bu, f. (norrønt búð, f., dansk bod, m.).

I. Lite hus, som regel ettroms. Bu i denne betydningen har hatt en lang rekke funksjoner, som i skriftlige kilder og i målførene oftest er nærmere angitt ved et forledd. For eksempel kjellerbu (se dette), fiskerbu / rorbu / sjøbu, sove- og oppholdsrom for fiskere i fiske­tiden, av og til kombinert med naust; på strand­steder og i fiskevær langs kysten av Vest- og Nord-Norge har det i nyere tid stått større og mind­re samlinger av slike hus; seterbu/stølsbu, hus på setra (stølen), brukt som menneskebolig eller til oppbevaring av seterproduktene; i det ­siste tilfellet kunne det kalles melkebu, men ­denne betegnelsen var også i bruk om et tilsvar­ende hus på gården (se eldhus); saltbu, hus som rommet saltkjelen ved saltkoking (se dette); ølbu var enten et hus til oppbevaring av øl eller – i byer og på markeder – til utsalg av øl. Høybu betegnet ­oftest ei utløe.

II. I Vest-Agder og på Vestlandet var bu eller sengebu et hus på gården, i hovedtrekkene med samme funksjon som loft (se dette) andre steder i landet. Bua var oftest et ettroms, laftet hus. Over store deler av Vestlandet hadde bua svalgang ved tverrveggen, der inngangsdøra var, og ved begge langsidene. Innvendig var det veggfaste senger ved én eller ved begge langveggene. Bua hadde ikke ildsted og derfor heller ikke ljore, men det var vanlig med lysåpninger. Bua var gårdens gjestehus og ble utstyrt med glassvindu langt tidligere (1600-tallet) enn stuebygningen. Også klær ble oppbevart på bua. I sjeldnere tilfelle forekom den vestlandske bu i to etasjer. Oftest ble det da oppbevart mat i første etasje (funksjon som bur (se dette)), mens bualoftet var sengerom.

På Jæren ble bua i nyere tid (i hvert fall fra 1700-tallet) satt inntil stua og forbundet med den ved hjelp av en midtgang. Bua var der alltid i én etasje, men det var ofte lagt himling som ga et loftsrom eller en lem oppunder røstet. På lemmen ble blant annet kornet oppbevart.

III. På flatbygdene østafjells ble betegnelsen bu eller loftbu brukt om loft (se dette). Samme terminologi forekom også andre steder, spesielt når første etasje i loftet ikke hovedsakelig var oppbevaringsrom for matvarer.

IV. Betegnelse på første etasje i loftet, også kalt underbu.

V. Det samme som bur (se dette). H.W.

Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800 Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur

Denne artikkelen, med evt. tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den er publisert på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm Akademisk. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen Damm Akademisk.