Leksikon:Vær

Vær.

I. Fiskevær, sted der man tok havn og hadde stasjon under fisket, gjerne med en større allmue samlet. Vær i denne betydning har ofte gått over til å bli et særnavn, Været, også i sammensetninger. Rorvær kan brukes i samme betydning som fiskevær, men undertiden blir det skjelnet mellom de to begrepene, slik at rorvær betyr et ubefolket sted der fiskerne driver sesongutror, også kalt utøy, utvær, sommervær.

I forrige århundre ble det også vanlig (i Nord-Norge) å føye -vær til et eldre stedsnavn der det ble oppsving i fisket. Jf. landvert og værmann.

II. Samling av småøyer og holmer, der det ofte finnes store mengder sjøfugl, gjerne også kobbe, og der det kunne drives fiske. Steder der fuglerikdommen har vært utnyttet som næringsressurs, kalles egg- og dunvær. H.D.B.

Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800 Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur

Denne artikkelen, med evt. tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den er publisert på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm Akademisk. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen Damm Akademisk.