Leksikon:Ljore

Ljore, m., røykåpning i taket på hus med åre ­eller røykovn (s.d.). Sidene i åpningen (ljorgrinda, -karmen, -kista) var gjerne forseggjort, ofte med skurd. Ljoren kunne lukkes med en trelem eller med en gjennomskinnelig hinne (kumage, kveitemage) utspent på en treramme (skjågrind); hinnen ble oftest kalt skjå, m., men kunne hete glom, m. (Ryfylke), skjol, n. (Nordvestlandet) eller ljoregaupe (fiskebuene i Lofoten; lenger sør i Nordland var ljoregaupe betegnelse på den øverste kanten av ljorekista). Skjåen ble senket (åpnet) og hevet (lukket) ved hjelp av ei skjåstang som hang ned i rommet under. I nyere tid har det også forekommet ljorer med glassruter. H.W.

Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800 Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur

Denne artikkelen, med evt. tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den er publisert på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm Akademisk. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen Damm Akademisk.