Leksikon:Degn: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
m
dgn >> degn
(Ny side: Degn (da. av lat. diaconus; formen diakon forekommer også, men langt mer sjelden enn degn.). I. Etter reformasjonen vanlig betegnelse på klokker/kirkesanger/kirketjener. D., som var lekma...)
 
m (dgn >> degn)
(2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
Degn (da. av lat. diaconus; formen diakon forekommer også, men langt mer sjelden enn degn.). I. Etter reformasjonen vanlig betegnelse på klokker/kirkesanger/kirketjener. D., som var lekmann, skulle gå presten til hånde under gudstjenesten, lede kirkesangen og undervise ungdommen i katekismen. I 1552 ble det bestemt at d. skulle få en gård av sognekirkens gods (NRR I s. 151), dess­uten skulle bøndene yte ham en «frivillig» gave, kalt degnerettighet eller klokkertoll. Denne ble snart en fast avgift. Klokkerens inntekter varierte mye fra distrikt til dist­rikt.
'''Degn''' ({{da.}} av {{lat.}} ''diaconus''; formen ''diakon'' forekommer også, men langt mer sjelden enn degn.).  


Det krevdes ingen formelle kunnskaper for å bli d., men vedk. skulle helst ha litt boklig lærdom. I bykirkene var det ofte studenter som gjorde tjeneste som d., på landet var det vanligvis en av bøndene, og helst en som var lesekyndig og hadde brukbar sangstemme. Den første tiden etter reformasjonen deltok menigheten i valget av d., men på 1600-tallet tilfalt utnevnelsesretten biskopen alene.
'''I'''. Etter reformasjonen vanlig betegnelse på klokker/kirkesanger/kirketjener. Degnen, som var lekmann, skulle gå presten til hånde under gudstjenesten, lede kirkesangen og undervise ungdommen i katekismen. I [[1552]] ble det bestemt at degnen skulle få en gård av sognekirkens gods (NRR I s. 151), dess­uten skulle bøndene yte ham en «frivillig» gave, kalt degnerettighet eller klokkertoll. Denne ble snart en fast avgift. Klokkerens inntekter varierte mye fra distrikt til dist­rikt.


Da skolevesenet kom inn i fastere former 1700-tallet, fikk d. stadig mer å gjøre med undervisningen av ungdommen. D. kunne også føre kirkebøkene for sognepresten. På 1800-tallet ble det bestemt at klokkerstillingen normalt skulle være knyttet til en bestemt lærerpost.
Det krevdes ingen formelle kunnskaper for å bli degn, men vedkommende skulle helst ha litt boklig lærdom. I bykirkene var det ofte studenter som gjorde tjeneste som degn, landet var det vanligvis en av bøndene, og helst en som var lesekyndig og hadde brukbar sangstemme. Den første tiden etter [[reformasjonen]] deltok menigheten i valget av degn, men på 1600-tallet tilfalt utnevnelsesretten biskopen alene.


II. D. ble også brukt om elever ved latinskolene, jf. pebling.
Da skolevesenet kom inn i fastere former på 1700-tallet, fikk degnen stadig mer å gjøre med undervisningen av ungdommen. Degnen kunne også føre ''[[Leksikon:kirkebok|kirkebøkene]]'' for sognepresten. På 1800-tallet ble det bestemt at klokkerstillingen normalt skulle være knyttet til en bestemt lærerpost.


III. Se også under domkapitel om dekan og dekanat. {{sign|S.I.}}
'''II.''' Degn ble også brukt om elever ved latinskolene, jf. ''[[Leksikon:pebling|pebling]]''.
 
'''III.''' Se også under ''[[Leksikon:domkapitel|domkapitel]]'' om ''dekan'' og ''dekanat''. {{sign|S.I.}}


{{nhl}}
{{nhl}}
[[Kategori:Kirkelige embeter|{{PAGENAME}}]]
Veiledere, Administratorer, Skribenter
4 496

redigeringer

Navigasjonsmeny