Veiledere, Administratorer, Skribenter
4 496
redigeringer
m
dgn >> degn
m (form) |
m (dgn >> degn) |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
'''I'''. Etter reformasjonen vanlig betegnelse på klokker/kirkesanger/kirketjener. Degnen, som var lekmann, skulle gå presten til hånde under gudstjenesten, lede kirkesangen og undervise ungdommen i katekismen. I [[1552]] ble det bestemt at degnen skulle få en gård av sognekirkens gods (NRR I s. 151), dessuten skulle bøndene yte ham en «frivillig» gave, kalt degnerettighet eller klokkertoll. Denne ble snart en fast avgift. Klokkerens inntekter varierte mye fra distrikt til distrikt. | '''I'''. Etter reformasjonen vanlig betegnelse på klokker/kirkesanger/kirketjener. Degnen, som var lekmann, skulle gå presten til hånde under gudstjenesten, lede kirkesangen og undervise ungdommen i katekismen. I [[1552]] ble det bestemt at degnen skulle få en gård av sognekirkens gods (NRR I s. 151), dessuten skulle bøndene yte ham en «frivillig» gave, kalt degnerettighet eller klokkertoll. Denne ble snart en fast avgift. Klokkerens inntekter varierte mye fra distrikt til distrikt. | ||
Det krevdes ingen formelle kunnskaper for å bli | Det krevdes ingen formelle kunnskaper for å bli degn, men vedkommende skulle helst ha litt boklig lærdom. I bykirkene var det ofte studenter som gjorde tjeneste som degn, på landet var det vanligvis en av bøndene, og helst en som var lesekyndig og hadde brukbar sangstemme. Den første tiden etter [[reformasjonen]] deltok menigheten i valget av degn, men på 1600-tallet tilfalt utnevnelsesretten biskopen alene. | ||
Da skolevesenet kom inn i fastere former på 1700-tallet, fikk degnen stadig mer å gjøre med undervisningen av ungdommen. Degnen kunne også føre ''[[Leksikon:kirkebok|kirkebøkene]]'' for sognepresten. På 1800-tallet ble det bestemt at klokkerstillingen normalt skulle være knyttet til en bestemt lærerpost. | Da skolevesenet kom inn i fastere former på 1700-tallet, fikk degnen stadig mer å gjøre med undervisningen av ungdommen. Degnen kunne også føre ''[[Leksikon:kirkebok|kirkebøkene]]'' for sognepresten. På 1800-tallet ble det bestemt at klokkerstillingen normalt skulle være knyttet til en bestemt lærerpost. | ||