Leksikon:Deponere

Deponere (lat., betyr eg. å legge av eller legge ned). Ordet forekommer særlig i rettsspråket i betydningen å avgi en løsøregjenstand, penger iberegnet, til forvaring hos en annen, mot eller uten vederlag. D. kan også bety å stille noe som sikkerhet. Vedk. som avgir gjenstanden kalles deponent, og den som har gjenstanden i forvaring, kalles depositær. Det rettsforhold som stiftes mellom deponent og depositær, kalles som regel forvaring. Gjenstanden som forvares kalles depositum, og det å d. noe benevnes stundom deposisjon.

Iflg. C.5. no. lov (5–8–17) hadde depositæren plikt til å forvare gjenstanden som om det skulle vært hans eget gods.

Etter det mlat. uttrykket «cornua deponere» (å legge av hornene) brukes ordet i forbindelse med avleggelse av studenteksamen. Vårt ord russ er avledet av «cornua depositurus» (den som skal avlegge hornene). S.I.

Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800 Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur

Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.