322 722
redigeringer
Leksikon:Diplom: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
m (forkortelse) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
Grovt sett skjelnes det gjerne mellom to typer diplomer, ''charta'' og ''notitia''. Charta er brev som i seg selv er å regne som rettslige disposisjoner. Retterbøter, skipaner og forordninger, m.a.o. brev av lovs karakter, hører til charta-kategorien. Notitia derimot er bare vitnemål om en rettshandling, som f.eks. gårdsalg, arveskifter, rettsforlik o.l. Vi har bevart tusenvis av slike notitia eller vitnebrev nettopp fordi folk har hatt behov for å ta vare på dem som hjemmelsdokumenter. Mens vitnebrevene helst har sitt opphav i lokalsamfunnet, er charta-diplomene primært levninger etter øvrighetens virksomhet, etter kongemakt og kirke. | Grovt sett skjelnes det gjerne mellom to typer diplomer, ''charta'' og ''notitia''. Charta er brev som i seg selv er å regne som rettslige disposisjoner. Retterbøter, skipaner og forordninger, m.a.o. brev av lovs karakter, hører til charta-kategorien. Notitia derimot er bare vitnemål om en rettshandling, som f.eks. gårdsalg, arveskifter, rettsforlik o.l. Vi har bevart tusenvis av slike notitia eller vitnebrev nettopp fordi folk har hatt behov for å ta vare på dem som hjemmelsdokumenter. Mens vitnebrevene helst har sitt opphav i lokalsamfunnet, er charta-diplomene primært levninger etter øvrighetens virksomhet, etter kongemakt og kirke. | ||
Mellom [[1300]] og [[1550]] er diplom uten sidestykke de viktigste kildene vi har til norsk historie. ''[[Diplomatarium Norvegicum]]'', som ifølge planen fra [[1840-årene]] vil romme alle norske middelalderbrev når det en gang blir ferdig, har satt grensen for norske diplom oppad ved [[1570]]. Selv om vi altså ikke regner de senere brev som diplom, fortsetter på sett og vis den middelalderske diplomtradisjonen ut gjennom [[1600-årene]]. Det er da også gitt ut et egen samling brev fra [[Fyresdal]], som ledd i en påtenkt topografisk serie under ''Diplomatarium Norvegicum''. Og denne publikasjonen rommer brev fra langt inn på [[1700-tallet]]. Tusenvis av salgsbrev, skiftebrev, domsbrev med mer fra 1600–1700-tallet er dessuten bevart i [[Riksarkivet]] og i Riksarkivets Kjeldeskriftavdeling og ordnet topografisk. Dette er trolig en viktig, men lite brukt kilde til norsk lokalhistorie. (L. Hamre: ''Innføring i diplomatikk''; S. Imsen: '''Norsk bondekommunalisme''' II s. 18–27.) S.I. | Mellom [[1300]] og [[1550]] er diplom uten sidestykke de viktigste kildene vi har til norsk historie. ''[[Diplomatarium Norvegicum]]'', som ifølge planen fra [[1840-årene]] vil romme alle norske middelalderbrev når det en gang blir ferdig, har satt grensen for norske diplom oppad ved [[1570]]. Selv om vi altså ikke regner de senere brev som diplom, fortsetter på sett og vis den middelalderske diplomtradisjonen ut gjennom [[1600-årene]]. Det er da også gitt ut et egen samling brev fra [[Fyresdal]], som ledd i en påtenkt topografisk serie under ''Diplomatarium Norvegicum''. Og denne publikasjonen rommer brev fra langt inn på [[1700-tallet]]. Tusenvis av salgsbrev, skiftebrev, domsbrev med mer fra 1600–1700-tallet er dessuten bevart i [[Riksarkivet]] og i Riksarkivets Kjeldeskriftavdeling og ordnet topografisk. Dette er trolig en viktig, men lite brukt kilde til norsk lokalhistorie. (L. Hamre: ''Innføring i diplomatikk''; S. Imsen: '''Norsk bondekommunalisme''' II s. 18–27.) {{sign|S.I.}} | ||
{{nhl}} | {{nhl}} | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Middelalderen|{{PAGENAME}}]] | ||
[[Kategori:Kjeldetyper|{{PAGENAME}}]] | |||