Førlovspenger (forløvs-, forlovs-). I. Avgift av arveparter som ble ført ut av byen eller fra en leilendingsgård, i C.5. no. lov 5–2–76 (1687) satt til 2 lodd sølv. F. skulle betales til byen eller til jordeieren. Reskr. 22. juli 1768 (Wessel Berg II s. 452) fjernet f. på arveparter mindre enn 10 rdlr. Begrunnelsen var at enkelte grunneiere med hjemmel i loven krevde f. selv av mindre arveparter, og i disse tilfellene virket avgiften urimelig stor. F. ble opphevet ved lov 1. juli 1816 § 3 nr. 1. Ordet førlov er dansk og betyr eg. tillatelse til å føre bort. II. F. nevnt i reskr. 11. juli 1653 (NRR XI s. 8) av gårder tilhørende Hamar-godset synes å være en helt annen avgift. Den skulle betales med 1/2 daler pr. år av fullgårder, tilsvarende mindre av halv- og ødegårder. Trolig er f. her feilskriving for fôrsau-penger, en avgift av samme slag som fôrnautspenger (s.d.; jf. reskr. 9. aug. 1653, NRR XI s. 25f.). H.W.
|
|
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
|
