322 969
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
(forkortelse) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
Også fattigforsorgen i byene ble trolig svekket etter reformasjonen, selv om de fleste hospitalene ble opprettholdt. Dessuten endret holdningene seg med henhold til til dem som falt utenfor de sosiale nettverk. For tiggere og omstreifere ble det fra 1600-tallet av bygd ''[[Leksikon:tukthus|tukthus]]'' (s.d.). | Også fattigforsorgen i byene ble trolig svekket etter reformasjonen, selv om de fleste hospitalene ble opprettholdt. Dessuten endret holdningene seg med henhold til til dem som falt utenfor de sosiale nettverk. For tiggere og omstreifere ble det fra 1600-tallet av bygd ''[[Leksikon:tukthus|tukthus]]'' (s.d.). | ||
Først ved midten av 1700-tallet erkjente staten at den hadde et ansvar for å organisere et offentlig forsorgsvesen for by og land (se anordning 2. desember [[1741]], resolusjon 2. november [[1742 | Først ved midten av 1700-tallet erkjente staten at den hadde et ansvar for å organisere et offentlig forsorgsvesen for by og land (se anordning 2. desember [[1741]], resolusjon 2. november [[1742]], anordning 29. august [[1755]] og 5. mai 1786, resolusjon 3. april [[1789]] og 13. aug. [[1790]]). Såkalte fattigkommisjoner skulle føre tilsyn med fattigstellet i de enkelte byer og prestegjeld. Fattigkommisjonen var igjen underlagt ''[[Leksikon:stiftsdireksjonens|stiftsdireksjonens]]'' (s.d.) kontroll. Fattigkommisjonene var noe ulikt sammensatt i de forskjellige byene, men vanligvis var [[sogneprest]]en og en magistratperson medlem, i tillegg, kom gjerne et par av de ''[[Leksikon:eligerte menn|eligerte menn]]'' (s.d.) eller andre borgere oppnevnt av ''[[Leksikon:magistraten|magistraten]]'' (s.d.). På landsbygda besto fattigkommisjonen i regelen av sognepresten og hans medhjelpere, ''[[Leksikon:lensmannen|lensmannen]]'' (s.d.) pluss to menn som ble foreslått av fogden og utnevnt av amtmannen. Flere steder kom fattigkommisjoner på landet også til å fungere som ''[[Leksikon:skolekommisjoner|skolekommisjoner]]'' (s.d.), de kalles derfor også bygdekommisjoner eller sognekommisjoner. | ||
I byene ble det under fattigkommisjonenes forvaltning opprettet spesielle [[fattigkasse]]r som skulle dekke utgifter i forbindelse med fattigstellet. Fattigkassene baserte fra først av sine inntekter på renter av forskjellige legater, leieinntekter av jordegods og på frivillige gaver (jf. [[C.5. no. lov]] 2–19–16). Disse inntektene viste seg imidlertid utilstrekkelige, og allerede i 1740-årene ble det i enkelte stift bestemt at byens innbyggere skulle betale en fattigskatt; bestemmelsen ble snart utvidet til å omfatte alle byer i landet. ''[[Leksikon:Taksérborger|Taksérborger]]''ne skulle stå for utligningen av fattigskatten, og bare militære som ikke drev egen næring var fritatt for beskatning. | I byene ble det under fattigkommisjonenes forvaltning opprettet spesielle [[fattigkasse]]r som skulle dekke utgifter i forbindelse med fattigstellet. Fattigkassene baserte fra først av sine inntekter på renter av forskjellige legater, leieinntekter av jordegods og på frivillige gaver (jf. [[C.5. no. lov]] 2–19–16). Disse inntektene viste seg imidlertid utilstrekkelige, og allerede i 1740-årene ble det i enkelte stift bestemt at byens innbyggere skulle betale en fattigskatt; bestemmelsen ble snart utvidet til å omfatte alle byer i landet. ''[[Leksikon:Taksérborger|Taksérborger]]''ne skulle stå for utligningen av fattigskatten, og bare militære som ikke drev egen næring var fritatt for beskatning. | ||