322 969
redigeringer
m
Teksterstatting – «{{ty.}}» til «tysk»
Ola Alsvik (samtale | bidrag) mIngen redigeringsforklaring |
m (Teksterstatting – «{{ty.}}» til «tysk») |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{allmenning|Fogd}} | {{allmenning|Fogd}} | ||
'''Fogd''', fut (av {{mlat.}} ''vocatus'', | '''Fogd''', fut (av {{mlat.}} ''vocatus'', [[tysk]] ''vogt'', egentlig fullmektig) dukker sporadisk opp i norske kilder på 1300-tallet (i formene ''fógt'', ''fóguti'', ''fólguti'', eller ''fógutr'', {{m.}}), sannsynligvis som et lån fra nedertysk språkområde. Ordet brukes dels om sysselmennene, dels om slottshøvedsmennene og dels om [[gjaldker]]ene (se ''[[Leksikon:byfogd|byfogd]]''). Denne vaklende begrepsbruken holdt seg et stykke ut over 1400-tallet. Fortsatt kunne slottshøvedsmenn og lensherrer omtales som fogder ca. [[1450]], men senest fra ca. [[1420]] var det blitt vanlig å kalle de mennene som hjalp lensherrene i forvaltningen av lenet for fogder. Det er disse lensforvaltningstjenerne vi regner som de egentlige fogder, og som denne artikkelen skal handle om. (Se ellers ''[[Leksikon:strandfogd|strandfogd]]'', ''[[Leksikon:havnefogd|havnefogd]]'', ''[[Leksikon:fjellfogd|fjellfogd]]'', ''[[Leksikon:stodderfogd|stodderfogd]]'' om fogder med mer spesialiserte gjøremål.) | ||
Fogdene var altså et produkt av det nye ''[[Leksikon:Lensvesen|lensvesenet]]'' (s.d.), som under [[Kalmarunionen]] erstattet den norske middelalderstatens lokale embetsstyre, og vi møter dem over hele det norske riksområdet, fra [[Orknøyene]] i vest til [[Jemtland]] i øst. Det er vanlig å regne fogdene som en slags «private» lensherretjenere. Det synes også å være enighet om at fogdenes «private» karakter holdt seg til inn på 1600-tallet. Først da ble de forvandlet til kongelige embetsmann; skjønt ikke alle er enige med Rolf Fladby (''Fra lensmannstjener til Kongelig Majestets Foged'') i at denne prosessen var sluttført allerede i 1630-årene. | Fogdene var altså et produkt av det nye ''[[Leksikon:Lensvesen|lensvesenet]]'' (s.d.), som under [[Kalmarunionen]] erstattet den norske middelalderstatens lokale embetsstyre, og vi møter dem over hele det norske riksområdet, fra [[Orknøyene]] i vest til [[Jemtland]] i øst. Det er vanlig å regne fogdene som en slags «private» lensherretjenere. Det synes også å være enighet om at fogdenes «private» karakter holdt seg til inn på 1600-tallet. Først da ble de forvandlet til kongelige embetsmann; skjønt ikke alle er enige med Rolf Fladby (''Fra lensmannstjener til Kongelig Majestets Foged'') i at denne prosessen var sluttført allerede i 1630-årene. | ||