Leksikon:Fogderi

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 16. jun. 2008 kl. 16:40 av Cnyborg (samtale | bidrag) (Ny side: Fogderi, futedømme, d.e. fogdens embetsdistrikt. Noen fast inndeling av landet i f. fantes ikke før 1600, selv om det var tendenser i den retning mot slutten av 1500-tallet. I første hal...)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk

Fogderi, futedømme, d.e. fogdens embetsdistrikt. Noen fast inndeling av landet i f. fantes ikke før 1600, selv om det var tendenser i den retning mot slutten av 1500-tallet. I første halvdel av 1500-tallet, da det for første gang er mulig å danne seg en slags «landsoversikt» over f.distriktene, har de dels svart til administrative enheter av middelaldersk opphav, dels har de vært nydannelser.

På Vestlandet og Sørlandet var det ofte sammenfall mellom de gamle syslene og de nye f. Det samme gjaldt til dels på Østlandet og i Nord-Norge, hvor flere av de nye f. kom til å omfatte to gamle sysler. Innenfor Akershus stift forekom det også nydannelser, som f.eks. Bragernes f. Det tidligere Borgarsyssel, svarende til nåværende Østfold, besto av en rekke små, ofte ustabile lens­enheter. Her tok det derfor forholdsvis lang tid før en endelig f.inndeling festnet seg. På Romerike svarte f. til de gamle tredingene. I Trøndelag var den administrative inndelingen lenge uklar, og de f. som etter hvert festnet seg, var nyskapninger.

Den f.inndelingen som endelig festnet seg omkring 1640 kom i hovedtrekk til å vare fram til slutten av 1800-tallet, riktignok med en del justeringer i den flg. tid.

I. F.inndelingen ca. 1640:

Båhus hovedlen var delt i Viken og Båhus len. Dette utgjorde sannsynligvis to f., men det skal i perioder ha vært opptil fem fogder i dette området.

Akershus len. Moss f., Follo f. (disse f. hadde periodevis blitt forvaltet av én fogd), Nedre Romerike f., Øvre Romerike f. (Solør hadde delvis blitt forvaltet sammen med Øvre Romerike, i kortere perioder også som eget f., men ble etter hvert knyttet fastere til Østerdalen), Hedmark f. (ofte sammen med Østerdalen, som senere ble eget f. sammen med Solør og Odalen), Gudbrandsdal f., Hadeland og Valdres f. (tidligere hadde også Ringerike hørt til dette f., men det ble nå knyttet til Buskerud, eller utgjorde eget f. sammen med Hallingdal), Bragernes f. (Hurum, Lier og Røyken), Aker f., Buskerud og Hallingdal f. Eiker var eget len, sannsynligvis forvaltet av en fogd.

Smålenene. Heggen og Frøland f. (ofte sammen med Rakkestad), Idd og Marker f., Tune og Åbygge sammen med Veme len utgjorde et f., Onsøy len var et f., Rakkestad len hørte stundom til Heggen og Frøland f., men ble ofte forvaltet sammen med Mariakirkens prostigods.

Tønsberg len utgjorde ett f.

Brunla len var ett f. Under lensherren i Brunla lå periodevis Numedal og Sandsvær som ellers var eget len og hadde egen fogd.

Bratsberg len besto av Bamble f. og Tele­­mark f.

Nedenes len hadde én fogd.

Mandals len hadde én fogd.

Råbyggelag hadde én fogd.

Lista len hadde én fogd.

Stavanger len var delt i Ryfylke f. og Jæren og Dalane f.

Bergenhus len. Nordhordland og Voss f. (Voss til dels skilt ut som eget len under navnet Apostelkirkens gods, også Apostelgods i Sunnfjord), Sunnhordland f., Hardanger og Halsnøy kloster var eget len og delt i to f., Sogn f. (ser periodevis ut til å ha vært delt i to f., Ytre og Indre Sogn), Sunnfjord f., Nordfjord f., Sunnmøre f. (ble delt i to f., Nordre og Søndre Sunnmøre). Utstein kloster og Allehelgens kirkegods utgjorde et len, men det er vanskelig å si noe om forvaltningen. (Det ble vanligvis levert fogderegnskap for hver av disse godsenhetene til Bergenhus. Det samme gjelder de øvrige godslenene under Bergenhus: Lyse klosterlen, Munkeliv kloster og St. Hans kirke­gods og Giske len.)

Trondheim len. Strinda f., Gauldal f. (ofte sammen med Herjedalen som etter hvert ble knyttet fast til Jemtland), Orkdal f., Stjørdal f., Inderøy f., Fosen f., Namdalen f., Jemtland og Herjedalen f. (området var periodevis delt i to f.), Romsdal f., Nordmøre f.

Nord-Norge, som var delt i Nordlandenes len (flere små lensenheter) og Vardøhus len, lå periodevis under Bergenhus og Trondheim len. Helgeland f., Andenes f., Vesterålen f., Salten f., Lofoten f., Senja f., Troms f., Vestfinnmark f., Østfinnmark f.

II. F.inndelingen i enevoldstiden og fram til ca. 1850. (F. er gruppert etter amtsinndelingen 1847, om utviklingen av amtene, s.d.)

Akershus amt. Aker og Follo f. (atskilt 1678–93), Nedre Romerike f., Øvre Romerike f.

Smålenenes amt. Idd og Marker f., Moss og Tune f. (Moss eget f. til 1693, Onsøy og Tune etc. eget f. til 1692, hele området ble slått sammen til et f. i 1693), Rakkestad, Heggen og Frøland f. (Rakkestad og Hobøl et f. til 1670, Rakkestad alene til 1693, fra da av slått sammen med Heggen og Frøland. Hobøl gikk til Moss f. i 1670).

Hedmarkens amt. Solør og Odal f. (sammen med Østerdalen 1675–1763), Østerdalen eget f. fra 1764, Hedmark f.

Kristians amt. Hadeland, Land, Toten og Vald­res (hele området et f. til 1764, deretter delt i to f., Toten, Hadeland, Vardal f. og Valdres, Land, Biri f., på 1800-tallet Toten eget f. og Valdres, Land og Hadeland samlet i et f. Biri gikk inn i Toten f.), Gudbrandsdalens f.

Buskerud amt. Ringerike og Hallingdal f. (til 1694 sammen med Buskerud f.), Buskerud f. (Modum og Sigdal eget f. til 1693, Eiker eget f. til 1686, fra da av Eiker og Lier et f. til 1693, Hurum og Røyken eget f. til 1693, Hurum, Røyken, Eiker og Lier utgjorde et f. 1694–1707, deretter ble det slått sammen med Buskerud f.), Numedal og Sandsvær f.

Jarlsberg og Larviks amt. Jarlsberg grevskap, som tilsvarte det tidligere Tønsberg len, var ett f. Det samme gjaldt Larvik grevskap, som svarte til Brunla len.

Bratsberg amt. Bamble eget f. til 1693, fra 1694 til 1745 sammen med Øvre og Nedre Telemark, fra 1746 sammen med Nedre Telemark, og på 1800-tallet igjen eget f. Øvre og Nedre Telemark et f. til 1694, fra da av sammen med Bamble. Øvre Telemark eget f. fra 1746. På 1800-tallet ble også Nedre Telemark eget f.

Nedenes og Råbyggelagets amt. Nedenes f., ­Råbyggelag f.

Lister og Mandals amt var to f. til 1693, sammen 1694–1783, deretter igjen delt i to f. Stavanger amt. Jæren og Dalane f., Ryfylke f.

Søndre Bergenhus amt. Sunnhordland og Hardanger f. (Rosendal baroni, som var et godskompleks, var utskilt til 1821, men hadde egen lensmann til 1850-årene og egne fogderegnskaper. Det samme gjaldt Lyse kloster), Nordhordland og Voss f. (Apostelkirkens gods utskilt).

Nordre Bergenhus amt. Sogn f., Sunnfjord og Nordfjord f.

Romsdals amt. Sunnmøre f., Romsdal f., Nordmøre f.

Søndre Trondhjems amt. Orkdal og Gauldal f., Strinda og Selbu f., Fosen f.

Nordre Trondhjems amt. Stjørdal og Verdal f., Inderøy f., Namdal f.

Nordlands amt. Helgeland f., Salten f., Vester­ålen, Andenes og Lofoten f.

Finnmarkens amt. Senja og Troms f., Finnmark f. (dette ble imidlertid splittet opp i Alta f., Hammerfest f. og Øst-Finnmark f.). For f.- inndelingen 1866, se kart under amt. S.I.

Historisk leksikon.jpg
Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800
Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur
Copyright
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.