Leksikon:Fogderi

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Se også Fogderi i Lokalhistoriewikis hoveddel.
Fogderier ca. 1640.

Fogderi, futedømme, det er fogdens embetsdistrikt. Noen fast inndeling av landet i fogderier fantes ikke før 1600, selv om det var tendenser i den retning mot slutten av 1500-tallet. I første halvdel av 1500-tallet, da det for første gang er mulig å danne seg en slags «landsoversikt» over fogderidistriktene, har de dels svart til administrative enheter av middelaldersk opphav, dels har de vært nydannelser.

Vestlandet og Sørlandet var det ofte sammenfall mellom de gamle syslene og de nye fogderiene. Det samme gjaldt til dels på Østlandet og i Nord-Norge, hvor flere av de nye fogderiene kom til å omfatte to gamle sysler. Innenfor Akershus stift forekom det også nydannelser, som for eksempel Bragernes fogderi. Det tidligere Borgarsyssel, svarende til nåværende Østfold, besto av en rekke små, ofte ustabile lens­enheter. Her tok det derfor forholdsvis lang tid før en endelig fogderiinndeling festnet seg. På Romerike svarte fogderiene til de gamle tredingene. I Trøndelag var den administrative inndelingen lenge uklar, og de fogderiene som etter hvert festnet seg, var nyskapninger.

Den fogderiinndelingen som endelig festnet seg omkring 1640 kom i hovedtrekk til å vare fram til slutten av 1800-tallet, riktignok med en del justeringer i den følgende tid.

I. Fogderiinndelingen ca. 1640:

Båhus hovedlen var delt i Viken og Båhus len. Dette utgjorde sannsynligvis to fogderier, men det skal i perioder ha vært opptil fem fogder i dette området.

Akershus len. Moss fogderi, Follo fogderi (disse fogderiene hadde periodevis blitt forvaltet av én fogd), Nedre Romerike fogderi, Øvre Romerike fogderi (Solør hadde delvis blitt forvaltet sammen med Øvre Romerike, i kortere perioder også som eget fogderi, men ble etter hvert knyttet fastere til Østerdalen), Hedmark fogderi (ofte sammen med Østerdalen, som senere ble eget fogderi sammen med Solør og Odalen), Gudbrandsdal fogderi, Hadeland og Valdres fogderi (tidligere hadde også Ringerike hørt til dette fogderiet, men det ble nå knyttet til Buskerud, eller utgjorde eget fogderi sammen med Hallingdal), Bragernes fogderi (Hurum, Lier og Røyken), Aker fogderi, Buskerud og Hallingdal fogderi. Eiker var eget len, sannsynligvis forvaltet av en fogd.

Fogderier i Sørøst-Norge ca. 1640.

Smålenene. Heggen og Frøland fogderi (ofte sammen med Rakkestad), Idd og Marker fogderi, Tune og Åbygge sammen med Veme len utgjorde et fogderi, Onsøy len var et fogderi, Rakkestad len hørte stundom til Heggen og Frøland fogderi, men ble ofte forvaltet sammen med Mariakirkens prostigods.

Tønsberg len utgjorde ett fogderi.

Brunla len var ett fogderi. Under lensherren i Brunla lå periodevis Numedal og Sandsvær som ellers var eget len og hadde egen fogd.

Bratsberg len besto av Bamble fogderi og Tele­­mark fogderi.

Nedenes len hadde én fogd.

Mandals len hadde én fogd.

Råbyggelag hadde én fogd.

Lista len hadde én fogd.

Stavanger len var delt i Ryfylke fogderi og Jæren og Dalane fogderi.

Bergenhus len. Nordhordland og Voss fogderi (Voss til dels skilt ut som eget len under navnet Apostelkirkens gods, også Apostelgods i Sunnfjord), Sunnhordland fogderi, Hardanger og Halsnøy kloster var eget len og delt i to fogderier, Sogn fogderi. (ser periodevis ut til å ha vært delt i to fogderier, Ytre og Indre Sogn), Sunnfjord fogderi, Nordfjord fogderi, Sunnmøre fogderi (ble delt i to fogderier, Nordre og Søndre Sunnmøre). Utstein kloster og Allehelgens kirkegods utgjorde et len, men det er vanskelig å si noe om forvaltningen. (Det ble vanligvis levert fogderegnskap for hver av disse godsenhetene til Bergenhus. Det samme gjelder de øvrige godslenene under Bergenhus: Lyse klosterlen, Munkeliv kloster og St. Hans kirkegods og Giske len.)

Trondheim len. Strinda fogderi, Gauldal fogderi (ofte sammen med Herjedalen som etter hvert ble knyttet fast til Jemtland), Orkdal fogderi, Stjørdal fogderi, Inderøy fogderi, Fosen fogderi, Namdalen fogderi, Jemtland og Herjedalen fogderi (området var periodevis delt i to fogderier), Romsdal fogderi, Nordmøre fogderi.

Nord-Norge, som var delt i Nordlandenes len (flere små lensenheter) og Vardøhus len, lå periodevis under Bergenhus og Trondheim len. Helgeland fogderi, Andenes fogderi, Vesterålen fogderi, Salten fogderi, Lofoten fogderi, Troms fogderi, Vestfinnmark fogderi, Østfinnmark fogderi.

II. Fogderiinndelingen i enevoldstiden og fram til ca. 1850. (Fogderier er gruppert etter amtsinndelingen 1847, om utviklingen av amtene, s.d.)

Akershus amt. Aker og Follo fogderi (atskilt 1678–93), ogderi, Øvre Romerike fogderi.

Idd og Marker fogderi , Moss og Tune fogderi (Moss eget fogderi til 1693, Onsøy og Tune etc. eget fogderi til 1692, hele området ble slått sammen til et fogderi i 1693), Rakkestad, Heggen og Frøland fogderi (Rakkestad og Hobøl et fogderi til 1670, Rakkestad alene til 1693, fra da av slått sammen med Heggen og Frøland. Hobøl gikk til Moss fogderi i 1670).

Hedmarkens amt. Solør og Odal fogderi (sammen med Østerdalen 1675–1763), Østerdalen eget fogderi fra 1764, Hedmark fogderi.

Kristians amt. Hadeland, Land, Toten og Vald­res (hele området et fogderi til 1764, deretter delt i to fogderier, Toten, Hadeland, Vardal fogderi og Valdres, Land, Biri fogderi, på 1800-tallet Toten eget fogderi og Valdres, Land og Hadeland samlet i et fogderi. Biri gikk inn i Toten fogderi.), Gudbrandsdalens fogderi.

Buskerud amt. Ringerike og Hallingdal fogderi (til 1694 sammen med Buskerud fogderi), Buskerud fogderi (Modum og Sigdal eget fogderi til 1693, Eiker eget fogderi til 1686, fra da av Eiker og Lier et fogderi til 1693, Hurum og Røyken eget fogderi til 1693, Hurum, Røyken, Eiker og Lier utgjorde et fogderi 1694–1707, deretter ble det slått sammen med Buskerud fogderi), Numedal og Sandsvær fogderi.

Jarlsberg og Larviks amt. Jarlsberg grevskap, som tilsvarte det tidligere Tønsberg len, var ett fogderi. Det samme gjaldt Larvik grevskap, som svarte til Brunla len.

Bratsberg amt. Bamble eget fogderi til 1693, fra 1694 til 1745 sammen med Øvre og Nedre Telemark, fra 1746 sammen med Nedre Telemark, og på 1800-tallet igjen eget fogderi Øvre og Nedre Telemark et fogderi til 1694, fra da av sammen med Bamble. Øvre Telemark eget fogderi fra 1746. På 1800-tallet ble også Nedre Telemark eget fogderi.

Nedenes og Råbyggelagets amt. Nedenes fogderi, ­Råbyggelag fogderi.

Lister og Mandals amt var to fogderier til 1693, sammen 1694–1783, deretter igjen delt i to fogderier.

Stavanger amt. Jæren og Dalane fogderi, Ryfylke fogderi.

Søndre Bergenhus amt. Sunnhordland og Hardanger fogderi (Rosendal baroni, som var et godskompleks, var utskilt til 1821, men hadde egen lensmann til 1850-årene og egne fogderegnskaper. Det samme gjaldt Lyse kloster), Nordhordland og Voss fogderi. (Apostelkirkens gods utskilt).

Nordre Bergenhus amt. Sogn fogderi, Sunnfjord og Nordfjord fogderi.

Romsdals amt. Sunnmøre fogderi, Romsdal fogderi, Nordmøre fogderi.

Søndre Trondhjems amt. Orkdal og Gauldal fogderi, Strinda og Selbu fogderi, Fosen f.

Nordre Trondhjems amt. Stjørdal og Verdal fogderi, Inderøy fogderi, Namdal fogderi.

Nordlands amt. Helgeland fogderi, Salten fogderi, Vester­ålen, Andenes og Lofoten fogderi.

Finnmarkens amt. Senja og Troms fogderi, Finnmark fogderi (dette ble imidlertid splittet opp i Alta fogderi, Hammerfest fogderi og Øst-Finnmark fogderi). For fogderiinndelingen 1866, se kart under amt. S.I.

Historisk leksikon.jpg
Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800
Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur
Copyright
Denne artikkelen, med evt. tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den er publisert på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm Akademisk. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen Damm Akademisk.