Leksikon:Forordning: Forskjell mellom sideversjoner

'''I'''. Fra [[Christian IV]]’s tid (1588–1648) dss. lov. I [[enevoldstiden]] (1660–1814) var forordning en av mange betegnelser som ble brukt om lover eller rettsforskrifter av allmenn gyldighet utstedt i kongens eget navn og under hans segl. ''Anordning'', ''åpent brev'', ''reglement'', ''fundats'', ''bekjentgjørelse'' ble brukt i samme betydning, også ''mandat'', ''patent'', ''plakat'', ''[[Leksikon:oktroi|oktroi]]'' (s.d.), resolusjon forekom brukt om allmenne lovforskrifter. Da den eneveldige konges lovgivningsmyndighet ikke var bundet til en enkelt form, kunne disse o. fl. nevninger brukes om hverandre.

'''II'''. Kgl. lover kunne også kunngjøres i brev fra et regjeringskollegium. Slike kollegiebrev kunne kalles ''anordning'', ''forordning'', ''plakater'', ''promemoria'' m.m. Anordning forekom også om kgl. bestemmelser som angikk enkeltpersoner. I Norge ble anordning etter 1814 bare brukt om provisoriske anordninger, som kongen iflg. Grl. § 17 kunne gi om handel, toll, næringsliv og politi. Disse måtte imidlertid ikke stride mot [[Stortinget]]s lover og gjaldt bare til neste storting.

'''III'''. ''Patent'' ble mer spesielt brukt om åpne brev som bekreftet eller anerkjente en rettighet (både for en eller flere personer/institusjoner, f.eks. befordringspatent), eller kunngjorde en høytidelig off. begivenhet. Til enkeltpersoner betegnet patent gjerne et dokument som bevitnet at innehaveren var i besittelse av en bestemt stilling, f.eks. offiserspatent, ­eller var berettiget til å drive en bestemt virksomhet, skipspatent.

'''IV'''. ''Plakat'' ble også brukt om bekjentgjørelser av påbud/forbud fra lavere myndighetsinstanser, f.eks. rådstueplakat, utstedt av magistraten. (Se ''[[Leksikon:reskript|reskript]]'', jf. også ''[[Leksikon:recess|recess]]''.) {{sign|S.I.}}