Leksikon:Generalfiskalen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny side: Generalfiskalen skulle føre kontroll med embetsverket, påse at kongens lover ble overholdt, spore opp sammensvergelser og tegn på ulydighet mot kongehuset. G. skulle også se til at stat...)
 
m (Robot: Legger til {{Bm}})
 
(4 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
Generalfiskalen skulle føre kontroll med embetsverket, påse at kongens lover ble overholdt, spore opp sammensvergelser og tegn på ulydighet mot kongehuset. G. skulle også se til at statsinntektene ble forvaltet rett, og han skulle føre kontroll med rettsapparatet. I Danmark ble det utnevnt en g. allerede i 1655.  
'''Generalfiskalen''' skulle føre kontroll med embetsverket, påse at kongens lover ble overholdt, spore opp sammensvergelser og tegn på ulydighet mot kongehuset. Generalfiskalen skulle også se til at statsinntektene ble forvaltet rett, og han skulle føre kontroll med rettsapparatet. I [[Danmark]] ble det utnevnt en generalfiskal allerede i [[1655]].  


Norge fikk egen g. i 1663 (Aarsberetn. G. Arch. II s. 169f.). I 1667 ble det også utnevnt egen g. for det nordafjelske (NKB 1669 nr. 96), men allerede året etter ble g.institusjonen avskaffet i Norge. Også underfiskalembetene ble av kort varighet.
Norge fikk egen generalfiskal i [[1663]] (''Aarsberetn. G. Arch.'' II s. 169f.). I [[1667]] ble det også utnevnt egen generalfiskal for det nordafjelske (NKB 1669 nr. 96), men allerede året etter ble generalfiskalinstitusjonen avskaffet i Norge. Også underfiskalembetene ble av kort varighet.


Fra 1670 ble all kontrollvirksomhet samlet under g. i Danmark, som også fungerte som stats­anklager. G. sto imidlertid under generalproku­røren (s.d.) og kunne ikke fremme off. tiltale uten hans samtykke. Ettersom g. selv måtte prosedere sakene i høyesterett (s.d.) ble stillingen vanligvis rekruttert blant høyesterettsassessorene. I Danmark ble g.embetet opphevet først i 1863 (etter vedtak i 1850). S.I.
Fra [[1670]] ble all kontrollvirksomhet samlet under generalfiskalen i Danmark, som også fungerte som stats­anklager. Generalfiskalen sto imidlertid under ''[[Leksikon:generalprokurøren|generalprokurøren]]'' (se dette) og kunne ikke fremme offentlig tiltale uten hans samtykke. Ettersom generalfiskalen selv måtte prosedere sakene i ''[[Leksikon:høyesterett|høyesterett]]'' (se dette) ble stillingen vanligvis rekruttert blant høyesterettsassessorene. I Danmark ble generalfiskalembetet opphevet først i [[1863]] (etter vedtak i [[1850]]). {{sign|S.I.}}


{{nhl}}
{{nhl}}
{{Bm}}
[[Kategori:Verdslige embeter|{{PAGENAME}}]]
[[Kategori:Justisvesen|{{PAGENAME}}]]

Nåværende revisjon fra 12. mar. 2024 kl. 15:10

Generalfiskalen skulle føre kontroll med embetsverket, påse at kongens lover ble overholdt, spore opp sammensvergelser og tegn på ulydighet mot kongehuset. Generalfiskalen skulle også se til at statsinntektene ble forvaltet rett, og han skulle føre kontroll med rettsapparatet. I Danmark ble det utnevnt en generalfiskal allerede i 1655.

Norge fikk egen generalfiskal i 1663 (Aarsberetn. G. Arch. II s. 169f.). I 1667 ble det også utnevnt egen generalfiskal for det nordafjelske (NKB 1669 nr. 96), men allerede året etter ble generalfiskalinstitusjonen avskaffet i Norge. Også underfiskalembetene ble av kort varighet.

Fra 1670 ble all kontrollvirksomhet samlet under generalfiskalen i Danmark, som også fungerte som stats­anklager. Generalfiskalen sto imidlertid under generalprokurøren (se dette) og kunne ikke fremme offentlig tiltale uten hans samtykke. Ettersom generalfiskalen selv måtte prosedere sakene i høyesterett (se dette) ble stillingen vanligvis rekruttert blant høyesterettsassessorene. I Danmark ble generalfiskalembetet opphevet først i 1863 (etter vedtak i 1850). S.I.

Historisk leksikon.jpg
Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800
Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur
Copyright
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.