Sideversjon per 19. jun. 2008 kl. 17:12 av Cnyborg(samtale | bidrag)(Ny side: Gjestgivere var avhengige av kgl. bevilling for å drive sin virksomhet. I Nord-Norge ble g. i 1700-årene en privilegert borgerstand på landet, etablert fra 1760-årene (jf. også forordn...)
Gjestgivere var avhengige av kgl. bevilling for å drive sin virksomhet. I Nord-Norge ble g. i 1700-årene en privilegert borgerstand på landet, etablert fra 1760-årene (jf. også forordn. 20. sept. 1663) etter forslag fra amtmannen i Nordland, som et forsøk på å få i stand mer ordnede forhold i lokalhandelen. G. skulle, i tillegg til krohold, forhandle klær, tobakk, fiskeredskaper m. v. G.standen vokste fram især i 1770-80-årene i Nordland og Troms, og opptok i seg både skippere (s.d.), knaper (s.d.) og byborgere (se utligger og tremånedersborger), og de fleste bygdefarjekter gikk etter hvert over til dem. G. overtok også mesteparten av utredningen til fiskerne, og ble ofte mellomledd mellom disse og bryggekjøpmennene i Bergen. G. ble videre pålagt tinghold, mot tingholdspenger fra allmuen. Ny innehaver av et gjestgiveri trengte ny kgl. bevilling, og det ble betalt fast årsavgift. G. dannet grunnstammen ved framveksten av de mange nordnorske handelsstedene utover 1800-tallet. H.D.B.
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
