Leksikon:Grevskap: Forskjell mellom sideversjoner

Grevskap. I 1671 ble g. Laurvigen (Larvik) opprettet. Det omfattet stattholderen U. F. Gyldenløves jordegods i søndre Vestfold med setegårdene i Brunla, Halsen og Fritsø, samt et betydelig jernverk i samme distrikt. Gyldenl­øves private eiendom ble omgjort til et kgl. len, men til gjengjeld ble lenet arvelig.  

To år senere ble rikskansleren Peder Schu­macher forlenet med kronens eiendommer i det tidligere Tønsberg len; sentrum for denne godsmassen var setegården Sem. Schumacher fikk tittelen greve til Griffenfeldt. Allerede i 1676 ble g. Griffenfeldt inndratt under kronen, og under navn av Tønsberg g. ble dette forlenet til Gyldenløve. Stattholderen solgte imidlertid dette g. i 1684 til feltmarskalk von Wedel. Tønsberg g. ble fra 1685 kalt g. Jarlsberg.

Grevene i Larvik og Jarlsberg fikk ved siden av skatte- og tiendefrihet utstrakte rettigheter som f.eks. birkerett (se birk) og patronatsrett (s.d.). Den første tiden ble også byene i grevskapene lagt under grevenes myndighet (Larvik by fikk kjøpstadsrettigheter samtidig med opprettelsen av g.), men Tønsberg ble i 1684 skilt ut fra g. Begge g.s gods ble etter hvert betydelig utvidet. Dette i tillegg til jurisdiksjonelle og andre privilegier førte at de to g. grovt sett kom til å omfatte de tidligere administrative enhetene Brunla len og Tønsberg len. På sett og vis ble de amt (s.d.) i miniatyr, selv om de sto utenfor og på flere punkter skilte seg fra de normale amtene. Grevene fikk følgelig amtmannslignende posisjoner i sine g, og de grevelige birkeskrivere og birkefogder, som ble tilsatt med kgl. samtykke, utførte oppgaver som i mangt tilsvarte sorenskriverens og fogdens ellers i landet.

I 1821 ble g. avskaffet og slått sammen til Jarlsberg og Larvik amt. G. Laurvigen, som i 1704 var gått over til grevene Daneskjold-Laurvigen, og senere til grevene Ahlefeldt, var i 1805 blitt kjøpt av den dansk-norske kongen, som i Kieler-freden forbeholdt seg dette som privateiendom. Han solgte det til private i 1817, og samtidig opphørte g.s lensprivilegier. Da P. A. Wedel Jarlsberg døde i 1893, ble g.s gods i henhold til adelsloven av 1821 og særskilt lov av 8. aug. 1842 omdannet til stamhus (s.d.). S.I.